Våren 2013 kom forskningsrapporten «Den kulturelle skolesekken», som vurderte ordninga. I rapporten blir det tilrådd at ein ser nærmare på korleis elevane sjølve opplever møtet med DKS. For å fylle ut bildet har sekretariatet for DKS bestilt ein tilleggsrapport, der nettopp synet til elevane kjem fram. Nettsida Periskop har lese rapporten, og artikkelforfattar Gro Jørstad Nilsen har intervjua forfattaren av rapporten, Paul Collard, om funna.
Frå artikkelen:
«Rapporten har tittelen «Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken» og er utført av den engelske organisasjonen CCE (Culture, creativity, education). Organisasjonen arbeider over hele verden med utvikling, forskning og metode, og har samarbeidet med DKS i flere år. Forfatteren av rapporten, Paul Collard, er organisasjonens leder.
Rapporten er en kvalitativ undersøkelse av hvordan elevene opplever møtet med DKS, og et av formålene er å finne ut hvordan DKS kan bli mer relevant for elevene. Det spørres nærmere bestemt om hvordan 37 ungdommer fra 13 til 18 år opplever møtet med kunst og kultur de får presentert gjennom DKS.»
Rapporten viser mellom anna at elevane er negative til litteraturformidlinga gjennom DKS, den får hardare medfart enn andre disiplinar. I intervjuet med Periskop utdjupar Collard kva kritikken går ut på:
» – De ungdommene vi snakket med, som delte erfaringene sine rundt litteratur med oss, både generelt og i forhold til DKS’ arrangementer, fremhevet to viktige poeng som jeg oppfattet var ment oppriktig fra deres side. Det ene er at de legger merke til at forfatterne som kommer på skolebesøk, samtidig er der for å promotere de nye bøkene sine. Forfatterne deltar i DKS av egeninteresse, rett og slett for å selge bøker, og ungdommene var usikre på om det var det beste grunnlaget for å velge forfattere til skolebesøk.
Det andre ungdommene fremhevet, som jeg fant interessant fordi jeg selv ikke har tenkt på det før, er at på det kulturelle feltet liker vi å argumentere for at det å erfare kunst og kultur er en vesentlig del av opplevelsen, og at dette involverer kritisk tenkning. Når vi fra CCE og lærernes side sa dette til ungdommen, svarte de at dette ikke er deres erfaring med litteratur. De sa det blir forventet at de leser litteraturen til store norske forfattere, og at de ganske enkelt skal like tekstene. En virkelig mulighet for kritisk tenkning er ganske sjelden, og det er noe av grunnen til at de likte så godt å møte litteraturkritikeren Guri Fjeldberg, som holdt en av workshopene for dem. De sa de følte at dette var første gang det hadde en oppriktig samtale om litteratur, om litteraturens mangler og litteraturens sødme, og det litteratur kan lykkes med. Noen sa at dette endret mitt liv, og at de for første gang hadde lyst til å begynne å lese igjen. Jeg tror det ligger et sterkt budskap i dette, både til utdanningsmyndighetene og til Den kulturelle skolesekken. Det virker som om selve måten man formidler litteratur på har motsatt effekt på unge mennesker enn det som er tilsiktet. I stedet for å gi dem leselyst, fjerner tilbudet dem fra litteraturen. Hvis man gjør det på en mer åpen og genuint kritisk måte, blir ungdom rett og slett inspirert og får lyst til å lese mer.»