Foto: Elen Betanzo
Er nordisk fantasy annerledes? Hva består i tilfelle annerledesheten i, og betyr det at nordisk fantasy generelt tilfører noe nytt til sjangeren? Disse spørsmålene ble stilt av NBU og NBI som i samarbeid arrangerte en paneldebatt under Lillehammer Litteraturfestival i år. Stig Elvis Furset ledet debatten, og panelet bestod av forfatter Martin Fyrileiv, forsker Anna Karlskov Skyggebjerg, forfatter Mari Moen Holsve og kritiker Mette Hofsødegård.
Av Elen Betanzo
Samtalen var innom flere ulike temaer knyttet til fantasylitteraturen, både norrøn mytologi, en crossover-fantasy og filmatisering av bøker ble diskutert. Fyrileiv var for eksempel opptatt av det norske markedet for fantasy og hva norske forlag faktisk satser på å gi ut.
– I Norge har vi jo stort sett fantasy for barn. Men hvor mye fantasy gis egentlig ut for voksne? Hva tør forlagene å selge? Hva blir kjøpt her til lands? Fantasy for voksne er mye større i USA, mens det i Norge liksom er tryggere å gi ut fantasy rettet mot barn og unge, sa Fyrileiv.
Ordstyrer Furset spurte den danske forskeren Karlskov Skyggebjerg om hun så de samme tendensene i Danmark.
– Er fantasy mest for barn og unge, eller ser man at Harry Potter-generasjonen er i ferd med å bli voksne? De vokser jo ikke ifra denne litteraturen? spurte ordstyrer Furset.
– Jeg tror Harry Potter-generasjonen er veldig lojale overfor litteratur med overnaturlige elementer. Det har blitt en del av deres litteraturbilde. Men i Danmark eksisterer slik crossover-fantasy mest i form av oversatt litteratur. Det blir ikke produsert så mye fantasy på dansk for voksne, nei, svarte Karlskov Skyggebjerg.
Dystopiske innslag
Samtalen handlet også en stund om dystopier, og hva disse bøkene sier om oss som samfunn.
– Vi lever i et Norge som er langt fremme på teknologiutvikling, men også på overvåkning. Vi er så rike at vi er helt mette. Vi har store miljøutfordringer. Kanskje er det interessant for en forfatter og ta steget videre fra dette og lage et alternativt samfunn, sa Hofsødegård. – Det er mye melankoli og håpløshet i disse dystopiene, og det er interessant at disse nå appellerer til en hel ungdomsgenerasjon. For tiden kommer det flere nordiske dystopier knyttet opp til sosialdemokratiet, blant annet norske Flukten, som handler om hva som skjer i Norge 60 år frem i tid. Hva som kommer av samfunnskritikk her, det syns jeg er kjempespennende, fortsatte hun.
– Jeg vil jo mene at dystopier ikke er fantasy, men ligger nærmere science fiction, sa Moen Holsve. – Men fantasy sier jo også noe om samfunnet vi lever i, det er bare at det forfatteren da heller ofte skildrer dette gjennom et annet samfunn. Det er også det jeg prøver å gjøre i mine bøker. Skildre et samfunn som likner på vårt og som tar opp problemer som vi også har i vårt samfunn.
Å blande ulike sjangere
– Jeg opplever at det vises litt fingeren til sjangeren for tida, sa Hofsødegård. – Jeg leste bakpå en bok her en dag som var markedsført som blant annet ”Ti prosent fantasy, sytti prosent spenning”. Forlaget var altså opptatt av å fortelle oss at dette ikke var ren fantasy, men litt fantasy. Jeg opplever mange forfattere som lite lojale til det å skrive ren fantasy. Jeg tror heller ikke forlagene er så opptatt av dette.
– Det er jo kjempefint hvis det kommer flere varianter av fantasy. Det viktigste må vel være at forfatteren bruker fantasyselementene på en god måte. Og så er det jo ikke så nøye hvor mange prosent fantasy det er! sa Moen Holsve.
”Nordic fantasy”?
Ordstyrer Furset tok opp begrepet nordic noir, og spurte panelet om det i forlengelsen av dette nå er slik at begrepet nordic fantasy står for tur som det nye it-ordet.
– Da trenger vi i så fall en spydspiss, svarte Hofsøgård. – Skammarens dotter skal jo filmatiseres nå, så kanskje den kunne blitt denne spydspissen? Vi kan vel egentlig ikke snakke om fantasy uten å snakke om filmene. De starter så mye mer, og de virker så sterkt. Og så vil folk ofte lese boka etter å ha sett filmen. Men dessverre kjemper vi mot USA når det kommer til film. De er vanskelige å slå der.
– I bøker koster det jo ikke noe å lage store slag og alternative verdener. Men på film koster det masse penger, sa Karlskov Skyggebjerg. – Det koster mye mindre å lage en realistisk film som foregår i en leilighet i København midt på dagen! Så ja, her kan USA noe som vi ikke har budsjett til. Men vi har jo tradisjon for å ta barn- og ungdomsfilm på alvor her i Norden, så kanskje, selv om vi ikke har så store budsjetter, kan vi kanskje likevel klare å lage noe bra.