Sjanger: Samtid/ungdom/unge voksne
Utgitt: 2013
Originaltittel: The Death of Bees (2012)
Format: Innbundet
Oversatt av: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Juritzen
ISBN: 9788282053433
Sider: 335
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Det er julaften i Glasgow, og 15 år gamle Marnie og hennes lillesøster Nelly er akkurat ferdig med å begrave foreldrene i hagen. Bare søstrene vet hva som har skjedd med dem. Lenny, den gamle mannen i huset ved siden av, skjønner fort at de to jentene er helt alene i verden og at de trenger hans hjelp. Gjennom deres tre stemmer fortelles denne nervepirrende og originale thrilleren om å vokse opp i et hjem med mange stygge hemmeligheter. Og mens ukene går, begynner omgivelsene å fatte mistanke om at alt ikke er helt som det skal hjemme hos de to jentene… En rørende, men også fæl fortelling om å være fortapt, men likevel gjøre alt man kan for å overleve. Et moderne mysterium som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Bienes død vekket umiddelbart nysgjerrigheten i meg. Ok, så har jeg et svakt punkt for Skottland generelt (min bedre halvdel er tross alt derifra), men hør på den vaskeseddelen, da. Storbritannia generelt opplever et stadig voksende klasseskille, og man skal ikke være lenge der før man hører noen snakke om chavs (eller neds i Skottland). Nå vil det vel herske uenighet om hvorvidt karakterene i akkurat denne boka kan få den merkelappen, men at det er mennesker i sosial krise, er det ingen tvil om. Glasgow er ikke bare den mest voldelige byen i Storbritannia – byen dukker i tillegg stadig opp på diverse oversikter over de voldeligste byene i Europa (for eksempel her). Omkring 820 000 skotter lever i fattigdom – 180 000 av disse er barn.

Marnie og Nelly begraver foreldrene i hagen på julaften. Ingen andre vet hva som har skjedd, men Lennie i huset ved siden av skjønner at noe er på ferde. Når foreldrene tilsynelatende har forlatt jentene – noe som strengt tatt ikke ville overraske Lenny det minste – gjør han et forsøk på å hjelpe dem. Men også Lenny har sine svin på skogen. Boka fortelles fra de tre forskjellige karakterenes perspektiver, og leseren får gjerne innsyn i samme situasjon fra flere vinkler.

At det er en brutalt ærlig fortelling, er det ingen tvil om. Naken og brutal – om en realitet ingen egentlig vil høre noe om. Dop, prostitusjon, misbruk, fattigdom, død. Det å ikke ha noen ting – ikke være ønsket av samfunnet, bli uglesett og plassert i boks. Marnie og Nelly er født inn i et lite helvete på jord. De gjør det de må for å overleve i en svært urettferdig verden. Omgivelsene er dystre, fremtidsutsiktene er bleke. Allikevel er det stadige lysglimt i denne fortellingen, kanskje spesielt i forholdet mellom de to søstrene, og ellers omtanken til Lennie. Galgenhumor brukes flittig, kanskje særlig av den eldste av de to jentene.

Midt i alt det miserable (og dessverre realistiske) står disse to jentene, og den ellers så ensomme Lenny, og skinner. Som sagt, de gjør det de må. Ikke at det er knirkefritt alle dem i mellom heller, langt derifra, men mens jentenes foreldre ligger å råtner under lavendelplantene, har søstrene bare hverandre. Det er fin-trist å lese om. Lesere skal forøvrig være oppmerksomme på at forfatteren ikke legger fingrene mellom når det gjelder skildringer. Jeg satt og leste med et ganske så anspent uttrykk når det handlet om å flytte de råtnende foreldrene (særlig faren) til gravene sine. Jeg synes muligens også at det var litt vanskelig å komme helt innpå de to jentene. Men siden dette fortelles i førsteperson, og med tanke på det fjellet av tillitsproblemer disse jentene må ha, så kan det på en måte forklares slik også. De forteller selv, og holder meg litt på avstand. De bruker tidvis humor for å avvæpne, og er liksom litt tøffe i trynet mot leseren. Men det er ikke vanskelig å forestille seg hva som skjuler seg bak fronten.

Jeg er ikke helt fornøyd med oversettelsen. Den halter liksom litt. Jeg kan levende se for meg hvordan den er på originalspråket, med skotsk slang og skotske uttrykk, men på norsk forsvant noe av dette. Nelly har en veldig voksen måte å snakke på, det er liksom noe av greia hennes, men det hørtes allikevel noe mer påtatt enn nødvendig ut på norsk etter min mening. Forskjellen i stemmene til Marnie og Nelly er ikke like tydelige på norsk som det jeg ser i det utdraget som ligger tilgjengelig på Amazon. Det er naturligvis vanskelig å få med seg det spesielle med skotske og britiske talemåter direkte over til norsk, og det er mulig lesere som ikke er spesielt vant til skotsk/britisk vil merke det i det hele tatt, men for meg var det en liten kile i leseopplevelsen.

Slutten overrasket. Jeg anbefaler den videre, men om du kan, så les den på engelsk.

kortsagt-bienesdød

Andre bloggere om boka:
Rita leser
Artemisias Verden
Lesehorden
I bokhylla
Bokvrimmel
Tine sin blogg
Bea’s bokhylle

Om forfatteren:

Lisa O’Donnell (f. 1972) er en skotsk forfatter. Hun vant Orange-prisen i 2000 for filmmanuset til gangsterkomedien The Wedding Gift. Bienes død er hennes romandebut. Hun har bodd i Los Angeles med mann og to barn siden 2006.
hjemmeside | forlaget | goodreads
Foto: Vanessa Stump