Her kommer enda et samleinnlegg, siden jeg henger etter med anmeldelsene, og denne gangen har jeg samlet sammen noen sakprosatitler jeg har lest i det siste:

Female Chauvinist Pigs av Ariel Levy

Forlag: Free Press (2006)
ISBN: 9780743284288
Sider: 256

Forlaget sier: Meet the Female Chauvinist Pig—the new brand of “empowered woman” who wears the Playboy bunny as a talisman, bares all for Girls Gone Wild, pursues casual sex as if it were a sport, and embraces “raunch culture” wherever she finds it. If male chauvinist pigs of years past thought of women as pieces of meat, Female Chauvinist Pigs of today are doing them one better, making sex objects of other women—and of themselves. They think they’re being brave, they think they’re being funny, but in Female Chauvinist Pigs, Ariel Levy asks if the joke is on them.

Jeg sier: Levy har skrevet denne boka i et veldig lett tilgjengelig språk og uten å la seg tynge av alt for mye dybde generelt. Dette blir noe av problemet hennes, føler jeg. Tematisk er den interessant – hun argumenterer for at det har skjedd et skifte i feminismen, at kvinner nå på mange måter ser ut til å se på seg selv som frigjort ved å gjøre ting den gjennomsnittlige tidligere feministen mente var selve problemet: det å delta i det hun kaller «raunch culture», mer spesifikt ved å for eksempel ønske å bli pornostjerner, delta på girls gone wild, gå på strippeklubber og strebe etter å være «en av gutta» – dvs noe annet enn en kvinne, og å også se på andre kvinner som ikke prøver å være en av gutta som noe mindre bra enn en selv.

Tematisk interessant i utgangspunktet, men boka er preget veldig av anekdoter og synsing fra forfatterens side. Hun trekker tidvis konklusjoner jeg ikke opplever hun har grunnlag for, fordi det passer godt til synet hennes. Det er åpenbart at hun hadde et syn på saken før hun begynte å skrive boka, og hun utfordrer heller ikke synet sitt gjennom boka. Den hadde vært mer interessant om hun hadde gitt folk som er uenig med henne mer spillerom. Fra et vitenskapelig standpunkt er den heller ikke noe å skryte av da den bruker veldig lite forskning og veldig mye anekdoter (intervjuer med enkeltpersoner) og forfatterens kommentarer til disse.

Boka funker greit, men ikke til noe annet enn en overfladisk innføring i tanken om at vi har nådd en æra der en betydelig andel kvinner har blitt «mannssjåvinister».

The End of Faith – Sam Harris

Forlag: Free Press (2006)
ISBN: 9780743268097
Sider: 336

Forlaget sier: In The End of Faith, Sam Harris delivers a startling analysis of the clash between reason and religion in the modern world. He offers a vivid, historical tour of our willingness to suspend reason in favor of religious beliefs even when these beliefs inspire the worst human atrocities. While warning against the encroachment of organized religion into world politics, Harris draws on insights from neuroscience, philosophy, and Eastern mysticism to deliver a call for a truly modern foundation for ethics and spirituality that is both secular and humanistic.

Jeg sier: Harris er en av de fire store innen ateismen, bedre kjent som en av «the four horsemen» (Dawkins, Dennett og Hitchens er den andre tre). The End of Faith må vel kunne sies å være hans største verk om religion og ateisme, selv om Letter to a Christian Nation også er betydningsfull. Harris tar for seg alle problemene han mener å se ved religion, og disse er ingen overraskelse for meg lenger. For det første er jeg langt på vei enig, og for det andre har jeg lest såpass mye fra disse kanter at denne boka ikke kommer med noe særlig nytt, men den vil være et utmerket sted å begynne for folk som ikke er spesielt kjent med hvordan «ny-ateismen» argumenteres for.

Harris provoserer mange, men han har et standpunkt som også jeg står inne for – vi ønsker oss en verden uten religion, og med mer frihet og respekt for livet.

The God Delusion – Richard Dawkins

Forlag: Black Swan (2007)
ISBN: 9780552773317
Sider:463

Forlaget sier: His argument could hardly be more topical. While Europe is becoming increasingly secularized, the rise of religious fundamentalism, whether in the Middle East or Middle America, is dramatically and dangerously dividing opinion around the world. In America, and elsewhere, a vigorous dispute between ‘intelligent design’ and Darwinism is seriously undermining and restricting the teaching of science. In many countries religious dogma from medieval times still serves to abuse basic human rights such as women’s and gay rights. And all from a belief in a God whose existence lacks evidence of any kind.

Jeg sier: Denne boka kjøpte jeg for flere år siden, men den har blitt stående. I hovedsak fordi jeg opp gjennom årene allerede har blitt godt kjent med hvor Dawkins står, og hva slags synspunkter han fremmer. I likhet med boka til Harris over er dette imidlertidig et godt sted å begynne dersom man ikke har fått med seg noe særlig av det ny-ateismen dreier seg om. Dawkins provoserer enkelte grenseløst (også ateister), han omtales som arrogant og som en islamofob. Jeg er heller ikke enig i alt han sier, han har for eksempel klart å lire fra seg noen riktig uintelligente tweets (den om at Trinity College har flere nobelpriser enn hele den muslimske verden er for eksempel fullstendig uvitenskapelig og irrelevant, selv om den i teknisk forstand er korrekt). Når han holder seg til logisk argumentasjon mot guds eksistens og religion generelt derimot, er han god.

The God Delusion tar for seg kjernen i argumentene hans, og bør leses av alle med en interesse for den nyateistiske bevegelsen. Men om du allerede har lest en del om dette, vil neppe denne boka komme med noe nytt, og veldig mange av disse argumentene finnes naturligvis i enhver debatt eller forelesning av Dawkins.

1153 forbløffende fakta – John Lloyd, John Mitchinson

Forlag: Font (2014)
ISBN: 9788281693043
Sider: 203

Forlaget sier: Visste du at det 14% større sannsynlighet for at du dør på bursdagen din enn på noen annen dag? At et av ti europeiske barn blir unnfanget i en seng fra IKEA? Eller at hvis du har en pizza med radius z og tykkelse a, blir volumet pi*z*z*a. Det finnes knapt noe viktigere enn svært unyttig kunnskap, og ingen er flinkere til å samle og formidle slike kuriositeter enn Stephen Fry og teamet bak det populære britiske TV-programmet Quite Interesting. QI-bøkene har tatt en hel verden med storm ved å redefinere begrepet allmennkunnskap, og kaste nytt lys over spørsmål som har plaget filosofer, forskere og fulle menn på pub gjennom lange kvelder.

Jeg sier: Dette var en hovedbok i bokklubben, og sannheten er vel at jeg glemte å avbestille. Jeg er nemlig ikke kjempefan av denne typen bøker, som presenterer forskjellige «fun facts» på rekke og rad, men helt uten å oppgi kilder. Jeg forstår derimot at kildehenvisninger ville gjort boka dobbelt så lang, og at denne typen bøker ikke akkurat sikter seg inn på akademiske lesere. Problemet med det er bare det at boka kommer med en rekke ofte overraskende, rare eller sjokkerende fakta (det er gjerne hele poenget), og forventer at vi skal ta dem på ordet.

Jeg tar ingen på ordet. Jeg vil ha helst flere uavhengige kilder til hver eneste påstand som fremmes, jeg, og det gjør at jeg ikke kan bli komfortabel med denne og lignende bøker. Når det er sagt, er jo den britiske serien boka er basert på (QI – Quite Interesting) egentlig ganske troverdig (men heller ikke der er de spesielt fokusert på å oppgi kildene). Jeg leste igjennom den på ikke så veldig lenge, og lærte mye nytt, men kanskje i motsetning til den jevne leser vil jeg selv slå opp påstandene i andre kilder før jeg selv godtar dem som sannhet. Jeg har sett et par andre lignende bøker som har spredd urbane myter som fakta, og jeg er ikke spesielt begeistret for det. Merk at jeg ikke selv har fått øye på noen slike i denne boka, men det er greit å være bevisst på at sånt skjer innen sjangeren. Det er derfor kun med en solid dose skepsis at jeg anbefaler denne og lignende bøker videre.

Abominable Science! – Daniel Loxton og Donald R. Prothero

Forlag: Columbia University Press (2013)
ISBN: 9780231153201
Sider: 411

Forlaget sier: Throughout our history, humans have been captivated by mythic beasts and legendary creatures. Tales of Bigfoot, the Yeti, and the Loch Ness monster are part of our collective experience. Now comes a book from two dedicated investigators that explores and elucidates the fascinating world of cryptozoology. After examining the nature of science and pseudoscience and their relation to cryptozoology, Loxton and Prothero take on Bigfoot; the Yeti, or Abominable Snowman, and its cross-cultural incarnations; the Loch Ness monster and its highly publicized sightings; the evolution of the Great Sea Serpent; and Mokele Mbembe, or the Congo dinosaur. They conclude with an analysis of the psychology behind the persistent belief in paranormal phenomena, identifying the major players in cryptozoology, discussing the character of its subculture, and considering the challenge it poses to clear and critical thinking in our increasingly complex world.

Jeg sier: Dette er en visuelt veldig vakker bok. Den har vunnet flere priser for nettopp det. Omslaget er mildt sagt dritlekkert, spør du meg, der den spiller på det litt pulp/kult-aktige ved gamle tegneserier, og det passer utrolig godt til temaet, som i seg selv er ganske så kult-aktig. Problemet er bare at jeg forventet litt mer. Det vil si, litt flere monstre. Boka har lange kapitler om Big Foot, Yeti, Loch Ness-monsteret, Mokele-mbebe samt et samlekapittel om de mange sjøormene som angivelig eksisterer. De har med andre ord valgt ut de aller mest kjente kryptidene for så å plukke fra hverandre de såkalte bevisene for deres eksistens. Det er vel og bra, men for min del ble det litt lite nytt. «Alle» vet litt om alle disse monstrene, muligens med unntak av Mokele-mbebe (Kongo-dinosauren), og det jeg egentlig ønsket meg var en skeptisk og vitenskapelig tilnærming til ganske mange flere monstre. Da kunne boka ha blitt i overkant lang, jeg skjønner det, men siden de går så innmari detaljert til verks på enkelte av de andre, så ble det litt kjedelig.

I et kapittel til slutt tar forfatterne for seg psykologien bak kryptozoologi, og hvorfor folk tror på ting generelt. Interessant kapittel, men lite nytt for meg siden jeg har lest flere andre bøker om temaet (For eksempel Michael Shermer’s The Believing Brain). Totalt sett en lite overraskende bok for meg, men for folk med en intens interesse for kryptider, uten å være spesielt trent i skeptisk tankegang, vil denne boka være gull verdt. Den viser hvordan tankefeil som blir begått, og hvorfor de forskjellige typer bevis ikke er gode nok. Den tar også for seg hva slags motiver som kan ligge bak øyevitneskildringene, og er i det hele tatt en god bok som introduksjon til skeptisk tankegang sånn sett.

Katt savnet – Caroline Paul og Wendy MacNaughton

Forlag: Press (2014)
ISBN: 9788281693043
Sider: 203
Anmeldereksemplar

Forlaget sier: Hva gjør kjæledyrene våre når de ikke er med oss? Møter de andre dyr? Er de redde der ute, eller trenger de rett og slett en pause fra masete eiere? Caroline Paul og Wendy MacNaughton gir oss svaret i en øm, morsom bok om hvordan de brukte alt fra synske til satellitter for å spore eventyrene til katten deres, Tibby. «Katt savnet» er en bok for dyreelskere og alle som har kjæledyr, og ikke minst alle som en gang har gjort noe desperat for kjærligheten.

Jeg sier: Denne boka dukket overraskende opp i postkassa mi, og det var i grunn en gledelig overraskelse siden jeg vurderte å kontakte forlaget for å få en kopi. Den virket både sjarmerende og rar utifra vaskeseddelen, og jeg satt meg ned med den så fort jeg fikk åpnet konvolutten den kom i (jeg hadde begynt å lese før jeg fikk sjekket resten av dagens post).

Boka er nydelig illustrert av Wendy MacNaughton. Historien starter rett og slett med at forfatteren knuser ankelen i en flyulykke og deretter må ligge hjemme på sofaen dagen lang. Når den forsiktige katten Tibby plutselig forsvinner en dag, er katastrofen altså et faktum, og Caroline er knust. Før Tibby kommer spankulerende inn katteluka fem uker senere. Hvor har han vært? Caroline og til en viss grad Wendy blir oppsatt på å finne ut hvor han har vært, og de tar blant annet i bruk moderne teknologi for å finne ut hvor han går.

Historien ble kanskje noe intetsigende i perioder. Den er skrevet med en humoristisk penn, men jeg satt ikke og lo av observasjonene til forfatteren. Den fineste delen av fortellingen handlet for min del ikke om hvor Tibby var i løpet av de fem ukene i det hele tatt, og jeg tenker at det er omstendighetene rundt den røde tråden som gjør denne boka fin. Noen ny favoritt ble den allikevel ikke. Den er muligens et must for katteiere som har lurt på hva Pus finner på der ute…