”Robert vaklet videre. Lyset fra lommelykten
skar gjennom mørket. Knærne dirret. Grus knaste under skosålene. Lysstrålen
sveipet over steinvegger og buede tak. Gapende hodeskaller stirret på ham fra
steinhyllene der de døde hadde ligget siden de ble stedt til hvile for så lenge
siden. Han ville ikke se på dem. Ville ikke møte blikkene fra de tomme
øyehulene. Det var som de døde stirret tilbake.”