Etnisitet er et minefelt, også i barnelitteraturen. Det skriv Marie L. Kleve i ein kommentar i Dagbladet. Her viser ho mellom anna til den mørkhuda hovudpersonen i den nye bildeboka til Lisa Aisato. «Det burde ikke være et tema. Men det gjør henne til et utskudd i den norske barnebokfloraen», skriv Kleve. Dei fleste personane barna møter i norske bøker, er blendakvite.
Årsakene er fleire, meiner Kleve:
«Årsakene er flere, først og fremst er forfatterkollegiet også ganske blendahvitt, og de fleste skriver om det de kjenner best. Dernest er det forståelig dersom noen forfattere kvier seg for å ta utfordringen. Etnisitet er et minefelt. To svenske eksempler viser at også gode intensjoner kan slå helt galt ut. » Her har ho med døme frå svensk og dansk barnelitteratur. Eit heldig døme er derimot Mahmona Khans ungdomsbøker, som viser at hvoudpersonar frå andre etniske miljø trengst.
Og eit anna vellykka døme på ei jente som er mørkhuda, utan at forfattaren gjer noko stort nummer av det, er altså Luna i Lisa Aisatos bildebok «En fisk til Luna».