Scheen-Kjersti_productimageKorleis stiller forfattarar seg til kritikk? Påverkar kritikken humøret og skrivelysta? Eller ventar ein fånyttes på at boka skal bli meldt?

Med hausten følgjer mange boklanseringar, og i kjølvatnet av det bokmeldingar av ymse slag. Vi har spurt fleire NBU-forfattarar korleis dei opplever bokkritikken. I dag: Kjersti Scheen.

– Les du grundig alle kritikkar av bøkene dine?

–  Jeg leser dem om jeg får dem – enten via aviser jeg vanligvis kjøper eller byråer.

–  Ventar du spent på bokmeldingane etter ei utgjeving?

– Er temmelig spent etter ny bok, ja. Hjertet i halsen når avisen kommer og jeg tror det kan være anmeldelse i den. Ubehagelig spent, faktisk. Jeg har opplevd å bli regelrett slaktet i en dagsavis – og å få pris for samme boka et halvt år etter. Nervepirrende greier.

– Kor mykje bryr du deg?

– Jeg bryr meg. Ikke så mye for kritikken av det jeg har skrevet, noen ganger er man enig, mange ganger ikke. Men jeg synes det er slitsomt i forhold til familie og naboer og venner som ikke følger så godt med på bokanmelderiet og ikke leser med samme viten i bakhodet som forlaget, jeg, kolleger osv. Og som kommer deltakende bort til meg på gata og snakker med lav stemme som om noen var død om jeg har fått pes for ei bok i avisen. Synes synd på, liksom. Det er for øvrig de samme som ringer og gratulerer meg med flott kritikk – og så viser det seg at det de har skummet mens de bladde gjennom avisen, er reklame fra forlaget …

– Synest du at du har noko å lære av kritikkar?

– Av gode kritikker (da mener jeg faglig gode) har jeg lært mye. Ikke minst om meg sjøl, fordi jeg er et typisk eksempel på en «ubevisst skriver». Jeg kan også godt ta imot kritiske innvendinger om jeg føler at anmelderen har sett noe jeg ikke har sett og påpeker at det eller det burde vært gjort på en annen måte.

– Påverkar kritikken (positiv eller negativ) humøret og skrivelysta?

– En dårlig anmeldelse påvirker humøret, ja. En gang jeg ble slaktet i en stor avis, ti linjer enspalters, midt mens jeg var på turné på Vestlandet, ble jeg spontant sjuk med virus og feber og hele pakka fra da jeg gikk ut av kafeen der jeg hadde lest avisen og til jeg hadde tatt ferga over sundet og satt i bussen på den andre siden. Avlyst siste skole og legevakta i Molde. En liten seier at vedkommende anmelder begynte å skrive sjøl siden og gjorde det riktig dårlig, he he. At skrivelysten lider under sånt, er klart. Men bare en stund. Så blir jeg forbanna – lenge – og så gir det seg også. Og jeg skriver igjen.

– I valet mellom ingen kritikk eller negativ kritikk – kva vel du?

– Jeg ville helst bli oversett, tror jeg. Enn å få dårlige kritikker i avisene.scheenbok

– Kor viktig er kritikken for det vidare livet til boka? Sal, etterspørsel, oppdrag?

–   Jeg tror ikke at dårlig kritikk er noe den som skal lese boka eller gi boka bort siden lar få særlig stor innvirkning på seg. Tror heller ikke at det gjør utslag for oppdragsgivere. Når det gjelder B- og U-bøker, i alle fall. Men for forlagene kan det nok slå ut. På sikt. Det har man sett.

– Har forholdet ditt til bokmeldingar forandra seg med talet på utgjevingar?

– Nja. Jeg synes kanskje det er blitt verre med årene. Man orker liksom ikke med det, vet hva man kan og at så og så mange liker å lese bøkene man skriver. Så får de som ikke liker det si det de vil, bare jeg slipper å lese det, liksom. Men jeg må innrømme at jeg er av dem som har lett for å huske det kritiske som ble sagt i en anmeldelse, og ikke det fine som faktisk også sto der. Jeg fant en konvolutt full av utklipp her forleden. Anmeldelser av ei bok jeg tenkte på med ulyst fordi den ble mottatt så dårlig da den kom. Så leste jeg utklippene og (bombe!!!) de fleste var gode og to bortimot svært rosende, og så var det tre-fire som ikke likte det de hadde lest.

– Ungdomsbøker får kritikk av ungdommar på nettsida Ubokprisen, er du ofte der og sjekkar kva dei skriv?

– Jeg har vært innom Ubokprisen av og til, men heller sjelden. Merker at fordi det er så utrolig mange som har kommet til siden jeg sjøl debuterte, er det vanskelig å holde fast interessen for alle. Og jeg innser jo at for mange som driver med blogger og Ubokpriser og slikt, er jeg jo dinosaur også.

– Er omtalen frå ungdommar like viktig som den frå meir etablerte kritikarar?

– Jeg først og fremst er forfatter, og vil gjerne at bøkene jeg skriver blir likt, men det er viktigst for meg at den som skal gi en uttalelse eller mene noe offentlig om det jeg gjør, skal være en person med erfaring og gode bokkunnskaper.

– Kan du anslå kor mange meldingar den siste boka di fekk i media?

Farlige-spor_hd_image– Den siste boka mi het «Farlige spor» (2012) – og fikk nok drahjelp av at den var en spenningsroman med drapsmann og alt. Den ble anmeldt i flere av de store dagsavisene. Siden jeg nå blir spurt av hjemmesida til NBU, må jeg innrømme at jeg finner bare to av dem der jeg pleier å gjemme på slikt. Enten er jeg blitt blasert, eller så er jeg blitt – oppgitt? Lei? Vet ikke. Kan ikke ha brydd meg med å sjekke.

Les også:

Om Bokkritikk: Per Knutsen