Korleis stiller forfattarar seg til kritikk? Påverkar kritikken humøret og skrivelysta? Eller ventar ein fånyttes på at boka skal bli meldt?
Med hausten følgjer mange boklanseringar, og i kjølvatnet av det bokmeldingar av ymse slag. Vi har spurt fleire NBU-forfattarar korleis dei opplever bokkritikken. I dag: Kari Sverdrup
– Les du grundig alle kritikkar av bøkene dine?
– Jeg har alltid lest kritikkene av bøkene grundig. Nå er jo en del kritikker mer en omtale med innholdsreferat, enn ren kritikk, så disse leser jeg nokså raskt gjennom.
– Ventar du spent på bokmeldingane etter ei utgjeving?
– Det er alltid spennende. For det første om det kommer en anmeldelse av en ny bok, og selvsagt om denne er positiv. Dessuten er det spennende i hvilken avis/nettside anmeldelsen eventuelt kommer. De siste årene har antallet anmeldelser i aviser og medier gått ned, mens antall bloggomtaler har økt. Det er fint å lese disse mer personlige omtalene, særlig dem fra bibliotekarer og andre formidlere. De er gode lesere, og kjenner ofte til store deler av forfatterskapet. Det har jo vært en del diskusjon om hvor seriøst bloggomtaler skal tas. Jeg mener at disse bloggomtalene er viktige for oss som skrive barne- og ungdomsbøker. Bibliotekarer og andre formidlere er jo ofte bindeleddet mellom oss og våre lesere.
– Kor mykje bryr du deg?
– Det avhenger selvsagt av type anmeldelse. Er kritikken skrevet av en erfaren anmelder, og skrevet på en konstruktiv måte, leser jeg den grundig. Nå har ingen av bøkene mine blitt slaktet, men hvis det er ting anmelderen peker på som negativt, forsøker jeg å ha det i mente til neste manus. Da min andre bok kom ut, startet en av anmeldelsene med: «Jeg er i grunnen ikke noe begeistret for ungdomsromaner …» akkurat den omtalen tok jeg mer som en kritikk av hele sjangeren, enn som en seriøs anmeldelse av min ungdomsroman.
– Synest du at du har noe å lære av kritikken?
– Hvis kritikken er konstruktiv: ja. Jeg savner at kritikerne går mer inn på fortellerspråket i bøkene. En skikkelig tilbakemelding om språket er godt, om det er variert, om replikkene er muntlige osv. hadde vært svært hyggelig og nyttig å få.
– Påverkar kritikken (positiv eller negativ) humøret og skrivelysta?
– Positiv kritikk blir jeg selvsagt glad og lykkelig for, det er en vitamininnsprøyting og gir ekstra skrivelyst. Konstruktiv negativ kritikk gjør meg litt fandenivoldsk, og gir meg lyst til «å vise dem»! Samtidig som det får meg til å tenke på hvilke ting jeg må passe på ikke å gjøre i neste manus.
– I valet mellom ingen kritikk og negativ kritikk – kva vel du?
– Jeg tror nok at jeg heller ville velge rungende taushet, fremfor total slakt.
– Kor viktig er kritikken for det vidare livet til boka? Sal, etterspørsel, oppdrag?
– I begynnelsen av et forfatterskap er nok kritikk og omtale av bøkene viktige. Når man har en del utgivelser bak seg, og kritikere, formidlere, og ikke minst leserne, kjenner til forfatterskapet, tror jeg ikke det betyr like mye. For barne- og ungdomsbøker er munn-til-munn anbefalinger mye viktigere enn kritikk. Og det er jo leserne vi skriver for. Når det gjelder oppdrag, er forfatterens evne til å formidle det viktigste kriteriet, men det trekker selvsagt ikke ned om forfatteren skriver gode bøker!
– Har forholdet ditt til bokmeldingar forandra seg med antall utgjevingar?
– Nei, jeg leser anmeldelser med like stor spenning og interesse som før.
– Ungdomsbøker får kritikk på nettsida Ubokprisen, er du ofte der og sjekkar kva dei skriv?
– Jeg har vært innom siden noen ganger og lest anmeldelsene. Noen av leserne er tydeligvis det vi kaller «gode lesere», og det er veldig interessant å se hva de skriver og hva de legger vekt på. Andre lesere er ikke så erfarne, og har kanskje ikke fått med seg innholdet så godt. Det er jo også noe å tenke på for en forfatter: hvor tydelig skal man være i den teksten man skriver. Og hvilke lesere vil man gjerne skrive for?
– Er omtalen frå ungdommar like viktig som den frå meir etablerte kritikarar?
– Jeg vil nok si at jeg tar anmeldelsene fra ungdommene minst like alvorlig som dem jeg får fra etablerte kritikere. Det er jo ungdommer jeg skriver om og for. Hvis bøkene mine ikke når inn til dem, da bør jeg nok søke en annen lesergruppe og finne noe annet å skrive om.
– Kan du anslå kor mange meldingar den siste boka di fikk i media?
– Den siste ungdomsromanen min «Midtsommermåne» (kom ut høsten 2013), tror jeg fikk to omtaler i aviser, jeg har sett fire blogganmeldelser, og den har fått sju anmeldelser på nettsiden til Uprisen (!les).
Den aller nyeste boken min «De udøde» kom ut i sommer, der har jeg ingen oversikt, har sett to bloggomtaler og en twitter«anmeldelse» (twitter er også en fin arena å bli omtalt på). Den er forøvrig kort og konsis:
«@ninanoonio #lesetips#grusom De udøde av Kari Sverdrup. Fin bussventelektyre, med spenningsteasers fra første side. #grøss#ubok.»
Les også: