Bok 1 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2012
Format: Heftet
Oversatt av: –
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007465224
Sider: 468
Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
The only hope for humanity isn’t human. In a world where people have been all but wiped out by a virus created by part-human cyborgs called ‘Partials’, and where no baby survives longer than three days, a teenage girl makes it her mission to find a cure, and save her best friend’s unborn child. But finding a cure means capturing a Partial…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Denne leste jeg i forbindelse med lesesirkelen Reading in the Rain på Goodreads, som forøvrig ble startet av BookNerdMille. Siden den allerede har stått i bokhylla mi i et par års tid, var det ingen grunn til å la være. Nå er den ferdig lest, og selv om jeg definitivt kommer til å lese resten av serien, så var det et par ting som plaget meg.
Kira Walker bor altså i det vi kan anta er den siste betydelige menneskelige kolonien. Resten er tapt til Partials, biologiske roboter som først ble skapt av mennesker for å kjempe i Isolasjonskrigen, og som deretter vendte seg mot sine tidligere ledere. Da de slapp viruset RM for 11 år siden, ble nesten hele menneskeheten utryddet. Det er riktig nok ikke det som er problemet nå. Problemet er at ingen barn overlever mer enn ca 3 dager før de dør. Menneskeheten overlevde kanskje 11 år siden, men nå dør den ut fordi den ikke lenger kan formere seg.
Regjeringen har inntrodusert Hope Act, som krever at alle jenter fra 18 år må være gravide til en hver tid. Nå kan ting tyde på at de er i ferd med å senke alderen til 16. Kira
Vi kan begynne med det positive: Jeg liker godt premisset. Mennesker skaper maskiner, mennesker mister kontroll på maskiner, mennesker dør i hopetall helt til bristepunktet, før en slags våpenhvile eksisterer – selv om menneskeheten
Jeg er dessuten begeistret for mangfoldet Dan Wells tilsynelatende har gjort et poeng av å inkludere. Barne- og ungdomslitteraturen anklages stadig for å være heteronormativ og i det hele tatt ganske blendahvit og vestlig i uttrykket. Hovedpersonen Kira beskrives som «mostly Indian in appearance», med lys brun hud og mørkt hår. Jeg tipper at Xochi kommer fra Sør-Amerika (Mexico, kanskje?) utifra navnet, og Yoon høres veldig koreansk ut. Mr. Mkele, som driver med etteretning for regjeringen, beskrives som av afrikansk opphav. Jeg regner med at Nandita er indisk, mens Jayden van Rijn har et etternavn som høres nederlandsk ut. Det er flere enn disse også. Poenget er at Wells har satt sammen en troverdig gruppe overlevende med røtter fra hele verden.
Men så er jeg ikke helt overbevist av deler av plottet. Her vil det dukke opp spoilere for de som ikke har lest boka, scroll forbi teksten i lysegrått:
For det første synes jeg det er usannsynlig rart at i løpet av de 11 årene menneskeheten sakte, men sikkert har dødd ut, så har ingen tenkt på det (for meg) vannvittig åpenbare: Partials slapp viruset. Partials er immune. For å finne immunitet, hadde det vært nyttig å forske på en partial. Jeg klarer ikke tro at det skal en (dog smart) 17-åring til for å komme på dette. Det er jo helt grunnleggende. Ærlig talt?
For det andre ble det tidvis veldig forutsigbart. Mistanken min ble vekket på side 93 og (for min del) 100% bekreftet på side 165. Jeg opplever det også som en slående svakhet at ingen har tatt noen blodprøve av Kira – ikke engang hun selv i forskningen. Hun bruker tilfeldigvis noen andre sitt blod. Jeg skjønner at hvis hun ikke hadde gjort det, ville mye av spenningen forsvunnet, men jeg opplevde det som en sprekk i troverdigheten.
Jeg har vanskelig for å tro at ingen har kommet på de tingene Kira kommer på – det er det jeg prøver å si. Og selv om Kira viser seg å ha et slags fortrinn over andre, så dreier dette seg om saker *jeg*, uten bakgrunn innen medisin (men dog med en over gjennomsnittet interesse i mikrobiologi og epidemiologi), tenkte meg frem til. Når det gjentatte ganger nevnes i teksten at «verdens beste» forskere har forsøkt å løse problemet i 11 år, så får jeg det bare ikke til å stemme. Niks.
Spoilere slutt!
Når dette er sagt, så klarer jeg å sette pris på romanen for det den er. Den er spennende (dog ikke så spennende som den prøver å være, av årsakene jeg nevner over) og den er et nokså friskt pust innen sjangrene dystopi/katastrofe. Et pluss er at kjærlighetsdramaet holdes på et minimalt nivå, men jeg har en aldri så liten følelse av at dette kan utvikle seg til å bli ganske så dramatisk i de neste bøkene…
Kira er en bra protagonist, og det er svært befriende at det fokuseres så lite på utseende her! Mange YA-forfattere skaper heltinner som er helt fantastisk slående vakre, men som ikke vet det selv. I Partials får dette minimalt med oppmerksomhet. Bortsett fra når fysikken til Samm beskrives, da, men så er det også en naturlig del av karakteren hans. Kira er smart. Hun er ressurssterk, hun kjemper for rettferdighet, og utseendet hennes er nokså irrelevant.
Jeg blir definitivt med videre. Må jo finne ut av hvordan dette utvikler seg. Anbefales.
Boktrailer:
Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
