Korleis stiller forfattarar seg til kritikk? Påverkar kritikken humøret og skrivelysta? Eller ventar ein fånyttes på at boka skal bli meldt?
Med hausten følgjer mange boklanseringar, og i kjølvatnet av det bokmeldingar av ymse slag. Vi har spurt fleire NBU-forfattarar korleis dei opplever bokkritikken. I dag: Linn T. Sunne.
– Les du grundig alle kritikkar av bøkene dine?
– Nei, jeg skummer over.
– Ventar du spent på bokmeldingane etter ei utgjeving?
– Jeg grugleder meg. Jeg ønsker oppmerksomhet for boka, og selvfølgelig seriøse kritikker, men jeg er også svært spent og litt redd for at noen skal oppdage de svakhetene jeg selv vet at boka har.
– Kor mykje bryr du deg?
– Det varierer. Jeg blir selvsagt glad for gode kritikker, og lunkne eller dårlige prøver jeg å ikke la meg påvirke for mye av.
– Synest du at du har noko å lære av kritikkar?
– Ja. Det hender i alle fall.
– Påverkar kritikken (positiv eller negativ) humøret og skrivelysta?
– Ja, faktisk. Jeg syns ofte skriving er vanskelig å få til, og en negativ kritikk får meg ikke akkurat til å kaste meg over pc-en. Gode kritikker kan i beste fall gi meg trua på egen skriving og gi meg god skrivelyst.
– I valet mellom ingen kritikk eller negativ kritikk – kva vel du?
– Hehe. Her går jeg for det feige valget – ingen kritikk. En negativ kritikk påpeker ofte deg jeg selv ikke er helt fornøyd med eller syns jeg har fått til. Da er det litt flaut at andre også får vite om det…
– Kor viktig er kritikken for det vidare livet til boka? Sal, etterspørsel, oppdrag?
– Jeg vet ikke om det er så viktig for salget. Men det er klart at en godt publisert, panegyrisk kritikk vil være bra for utbredelsen av boka!
– Har forholdet ditt til bokmeldingar forandra seg med talet på utgjevingar?
– Ja, faktisk. Jeg blir mer og mer engstelig, er jeg redd.
– Ungdomsbøker får kritikk av ungdommar på nettsida Ubokprisen, er du ofte der og sjekkar kva dei skriv?
– Det hender. Her får en ærlige og usminka meninger, og flere ganger er de godt formulerte og begrunna. Jeg er imponert over jobben disse ungdommene gjør! Samtidig får jeg noen ganger litt vondt av lesere som får bøker i hendene av norsklæreren sin de må mene noe om. Jeg skriver ikke bøker for alle, og syns nesten det kan være litt leit når ungdommer blir påtvunget en leseropplevelse de ikke er motiverte for.
– Er omtalen frå ungdommar like viktig som den frå meir etablerte kritikarar?
– Nei. Det er flott å lese hva de skriver, og de er jo i målgruppa. Det er likevel forskjell på kvalifiserte kritikere og meningmann, både når det gjelder ungdom og voksne.
– Kan du anslå kor mange meldingar den siste boka di fekk i media?
– En så langt.
Les også: