Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows editorial cartoons made for local Norwegian newspapers in the 1990’s and 2000’s. The lines in the illustrations are drawn with felt pen or pencil (copied on a copier for increased contrasts); colours are applied with coloured ink, markers or Photoshop. Svein’s kid-friendly mainstream style has since been supplemented with more experimental illustrations. At the bottom are photos of twin brother Egil and some of his news paper cartoons.
I arkivskuffene har jeg funnet flere gamle avistegninger jeg fortsatt liker. Ja, det har alltid vært gøy å stappe tegningene med påfunn og å jobbe med karikerte former. Som vanlig har jeg også lekt med tekstbånd og Slottsfjelltårnet.
Flere av motivene og teknikkene her likner på hverandre. Den tynne, klare streken har jeg lært fra tegneserier og blader jeg vokste opp med; jeg så aldri grensesprengende voksenkunst i sofistikerte gallerier, bare Donald og tegningene til tvillingbroren min. Fornøyelig, folkelig og forståelig var fint. Barnevennlig var bra. Og tydelig på trykk var trygt.
1a. Sandefjords Blad 1991: «Sommerkultur i Vestfold» Splittpenn og vannfarger (flytende tusj). |
1b. Tønsbergs Blad 2006: «Sommerkultur i Vestfold» Fotostatkopiert blyantstrek fargelagt med tusjpenner. |
2a. Tønsbergs Blad 1995: «Sjarmører på brygga i Tønsberg» Streker tegna med tynn filtpenn og farger med breie tusjer. |
2b. Tønsbergs Blad 1995: «Neanderthaleren» Oppfølger til sjarmør-artikkelen. |
3a. Tønsbergs Blad 2009: «Frekk butikktyv ba politiet pynte på personopplysningene» Her har jeg forsterka blyantstreken og fargelagt bakgrunnen digitalt. |
3b. Tønsbergs Blad 2009: «Julebord» Samme teknikk som «butikktyven». Se eldre julebord her. |
Egils avistegninger 2013 |
Egil, broren min, er forresten verdens beste avistegner. Han har i hvert fall forfina karikaturkunsten sin gjennom en kjempeproduksjon av faste avistegninger siden han var 16 år.
Egil har dessuten alltid vært flinkere til å tegne enn meg. Det har vært både inspirerende og frustrerende. Jeg fikk noe å strekke meg etter, og han var en snill og morsom kollega, men også et forbilde jeg ikke kunne mætsje. Så istedenfor å herme forgjeves og til evig tid, har jeg etter hvert supplert den veloppdragne vitsestilen her med enklere, mer sleivete, klussete og konturløse uttrykk. For det meste går greit, og det er gøy å prøve noe nytt. Ja, kunst handler om å våge. Å slippe seg løs.
Brødrene tegner heia-bannere i 1974 |
… og gateportretter i 1983 |
Se også:
• Andre blogginnlegg med etiketten «avistegning»
• Mer formlek med Slottsfjelltårnet her, her, her, her og her