Foto: Niklas Lello
– Egentlig var planen å skrive et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk om en ung, frustrert mann på jakt etter meningen med det hele. Men noen kom meg i forkjøpet, gitt. Dermed ble det plan B, den mer uprøvde sjangeren ”politisk satire for barn”. Det er jeg veldig glad for.
Det svarer Lars Joachim Grimstad på kvifor han valde å skrive for barn. Grimstad kom inn som ny NBU-medlem i haust. Han har skrive to bøker om Teddy Fahr, taxisjåføren som vart statsminister i Norge fordi han lovde meir potetgull og mindre luft i potetgullposene.
– Eller, strengt tatt handler egentlig bøkene om Finn, sønnen hans. Men det hadde aldri blitt noen historier om ikke Teddy var den han var.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Tja. Det finnes kanskje et startøyeblikk. Jeg husker vi hadde norsk tentamen i 1. klasse på videregående og jeg satt og klødde meg i bakhodet. Fram til da hadde jeg vært mye mer glad i å lese enn i å skrive. Men så fant jeg en ganske åpen tentamensoppgave og sluttet å klø meg. Og så plutselig bare løsnet det. I rasende fart skrev jeg ned en slags Aukrust-inspirert bygdefortelling om et obskurt kretsmesterskap i støvelkast. Etterpå satt jeg igjen med en følelse av å ha oppdaget noe helt nytt inni meg. Når det er sagt…det tok likevel nesten 25 år før jeg klarte å gjøre noe med den følelsen.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Ikke nødvendigvis som forfatter, men som et kortpustet menneske i 2014: At vi noen ganger må ta oss tid til det som tar litt tid. Som å lese en bok. Mye går tapt om alt skal være fortalt eller fortært på femten sekunder. I Japan må skolebarna jobbe med en oppgave i sju sammenhengende timer. Det tror jeg har noe for seg.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Altfor mye. At vi må ha 8 timers søvn kjennes så vanvittig bortkastet.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg gleder meg til å bli en del av et miljø, til å møte mennesker som enten skriver for, eller jobber for, at barn og unge skal oppdage gleden ved bøker.