Sjanger: Ungdom/samtid
Utgitt: 2014 (først utgitt 2013)
Format: Innbundet
Oversatt av: Kyrre Andreassen
Omslagsdesign: Silje Marie Kristiansen
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205468405
Sider: 304
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
DU OG JEG VED DAGGRY er den fatale kjærlighetshistorien Louise aldri fikk fortalt.
Før nå. Det er en historie om tilfeldigheter, misforståelser, svik og tilgivelse, og om å elske så vilt og meningsfylt at det er verdt å dø for.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Da de drar oss opp fra Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten, spesielt når vi er så oppsvulmede. Men det er ikke lov.
Slik starter Du og jeg ved daggry. Når jeg nevnte tittelen på jobb, sa en kollega «hah, det hørtes åttitalls ut», og det er en måte å si det på, hehe. En harmløs tittel som høres ut som den ikke har tenkt til å pusle med annet enn en klissete kjærlighetshistorie, young love, osv. Også kommer den innledningen der.
Louise er død. Det er han hun er lenket til også. Liam. Ungdommene fiskes ut av en fjord, og alt tyder på selvmord. Hvorfor i all verden ville Louise gjøre noe sånt? Faren skjønner ikke. Han raser mot Liam, og skriker til faren hans, Ian. Faren må finne ut av hva som skjedde med den lille jenta si. Moren skrumper litt sammen. Ingenting er det samme. Hva skjedde?
Dette er, som vaskeseddelen påstår, fortellingen til Louise. Hun forteller den etter at hun døde, og har tilgang til alles følelser. Hun er en slags allvitende forteller som befinner seg overalt hele tiden, og kan supplementere med sine egne følelser og forklaringer.
Etter det klasket i trynet på de første sidene, for det er det virkelig, bildet av de råtnende ungdommene som fiskes opp av vannet etter en uke, kanskje to, så mister resten litt futten. Det er kjipt å si det, men jeg ventet mer. Når forfatterne røsker i deg på den måten, med selvmord og ulykkelig kjærlighet, så gjelder det å holde røskingen oppe. Det klarer de bare til en viss grad.
Historien tok en litt annen vending enn jeg hadde tenkt, jeg så for meg en ulykkelig kjærlighetshistorie i sentrum, men så ble det noe annet som drev begivenhetene fremover. Altså, ikke misforstå, kjærligheten er årsaken til at det går som det går med Louise. Men den er bare en liten del av det totale bildet. For å unngå å spoile for folk som ikke har lest, så skal jeg la det ligge utover dette. Men jeg ble noe skuffet – lufta gikk litt ut av fortellingen etter begynnelsen.
Fortellerteknikken funker derimot som den skal, selv om jeg kanskje ikke vil trekke frem språket som noe annet enn en bærer av handlingen, så har jeg heller ikke noe å utsette på den. Det er nok en fordel at den holder seg litt i bakgrunnen, er litt nøktern, for noen av scenene i boka er voldsomme, brutale og blodige. Av typen man sjelden opplever i ungdomsbøker.
Konklusjonen er at den er god, men ikke like god som jeg ville den skulle være. Jeg anbefaler den, men synes det er trist at den ikke helt levde opp til potensialet den la opp til med det slående bildet fra begynnelsen. Det er så absolutt en tragisk historie, vondt og leit. Den matchet bare ikke helt inntrykket den gav meg, både i form og innledning. Pluss for at den tar for seg tabuet selvmord blant unge.
Og dessuten: Et helt nydelig omslag. Bra jobba til designeren Silje Marie Kristiansen.
Andre bloggere om boka:
elis lesebabbel
Om forfatterne:
Sanne Munk Jensen (f. 1979) er en dansk forfatter og manusforfatter fra Skagen. Hun studerte nordisk språk, litteratur og medievitenskap ved Aarhus universitet. Hun har skrevet flere ungdomsbøker, og fått flere priser for disse, deriblant ORLA-prisen for En dag skinner solen også på en hunds røv i 2007. Hun bor i dag i Vesterbro med sine to barn.
Wikipedia | forlag | goodreads
Glenn Ringtved (f. 1968) er en dansk forfatter fra Hjørring. Han debuterte som forfatter i 1995, og har siden skrevet mer en tretti bøker for barn og unge, og har blant annet blitt nominert til ORLA-prisen to ganger for bøker i Dreamteam-serien sin. Han mottok også Skriver-prisen for En god dreng i 2013. Du og jeg ved daggry ble belønnet med Kulturministeriets Forfatterpris. Han har to barn med sin kone Berit, som han møtte i 1988.
Wikipedia | forlag | hjemmeside | goodreads
