– I mange år prøvde jeg å skrive for voksne, uten at det ble særlig bra. Da jeg begynte å skrive for yngre lesere gikk det mye bedre. Når jeg ser meg tilbake i dag, er det merkelig jeg ikke grep den muligheten tidligere. Nesten alt det første jeg skrev, handlet på en eller annen måte om oppvekst. Så da var det egentlig logisk å gå bort fra voksen-perspektivet og heller skrive for barn og unge.
Det seier Harald Nortun, ein av dei ni forfattarane som vart votert inn i NBU nyleg. Nortun har skrive tre bøker som han sjølv trur passar best for aldersgruppa 10-14, men som er ganske forskjellige.
– Røverskogen (2006) er inspirert av et sagn fra stedet hvor jeg vokste opp, som er Aukra på Romsdalskysten. Handlingen er lagt ca 500 år tilbake i tid. Den andre boka heter Taus (2012) og har handlingen lagt til vår tid. I den boka ville jeg beskrive hvordan det kan være å ikke få til å snakke på skolen. I psykologien kalles tilstanden selektiv mutisme, men den betegnelsen er ikke nevnt i boka, for jeg ville ikke sykeliggjøre hovedpersonen. Jeg håpet dessuten at lesere skulle kunne kjenne seg igjen, for det er mange som har problemer med å snakke foran andre, men uten at de skal være nødt til å identifisere seg med noen diagnose. Den tredje boka mi heter Nesten saman (2013) og er en diktsamling hvor diktene til sammen forteller en kjærlighetshistorie. Denne boka er skrevet på nynorsk, mens de to første bøkene er på bokmål.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– En ganske vanlig historie: Alltid vært glad i å lese, og den interessen ledet videre skriving.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Vanskelig å generalisere. Men det blir nok aldri skrevet en bok som passer for alle, så da kan det vel være et ideal å jobbe for mangfold. Prøve ut ulike perspektiver og alle mulige temaer.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Spille gitar, dra på sykkeltur, gå i skogen og fjellet.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg bor i Trondheim, og her har vi et lite, men ganske fint forfattermiljø – men det er svært få som skriver for barn og unge. Kanskje NBU kan være en inngangsport til kontakt med andre som skriver for et ungt publikum? Forresten vet jeg ikke så mye om NBU ennå, men kanskje det å bli medlem åpner noen dører jeg ikke visste om?