Sjanger: Eventyr/fantasy
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Illustrert av: Chris Riddell
Oversatt av: –
Forlag: Bloomsbury
ISBN: 9781408859643
Sider: 72
Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
A thrillingly reimagined fairy tale from the truly magical combination of author Neil Gaiman and illustrator Chris Riddell – weaving together a sort-of Snow White and an almost Sleeping Beauty with a thread of dark magic, which will hold readers spellbound from start to finish. On the eve of her wedding, a young queen sets out to rescue a princess from an enchantment. She casts aside her fine wedding clothes, takes her chain mail and her sword and follows her brave dwarf retainers into the tunnels under the mountain towards the sleeping kingdom. This queen will decide her own future – and the princess who needs rescuing is not quite what she seems. Twisting together the familiar and the new, this perfectly delicious, captivating and darkly funny tale shows its creators at the peak of their talents. Lavishly produced, packed with glorious Chris Riddell illustrations enhanced with metallic ink, this is a spectacular and magical gift.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg hadde ikke en gang fått med meg at denne boka var på vei før jeg så den i feeden til Bloomsbury på Instagram, og da måtte jeg naturligvis had den. Forrige gang Gaiman og Riddell samarbeidet var, så vidt jeg vet, med den britiske utgaven av Fortunately, the Milk, eller Heldigvis hadde jeg melka på norsk. Den utgaven jeg har lest, og den som ble brukt da den ble gitt ut i Norge, var illustrert av Skottie Young. Dette er dermed mitt første møte med Riddell.
De to viktigste karakterene kan minne om Snøhvit og Tornerose, men det er definitivt noe eget Gaiman kommer med i The Sleeper and the Spindle. Den unge dronningen får høre om en mystisk sovesykdom som sprer seg utover kongeriket, tilsynelatende stammer det fra et slott omgitt av tornekratt. Hun setter bryllupsdagen sin på vent, tar på seg rustningen, og reiser ut sammen med tre dverger for å finne ut av hva som foregår.
Når man googler tittelen, kommer dette bildet opp nesten øverst, og nesten alle som skriver om eller nevner boka i sosiale medier gjør et poeng av denne scenen. Det er dermed fort gjort å få inntrykk av at dette er ei bok som setter fokus på LHBT. Men det er det egentlig ikke. Jeg har tenkt litt på det her, for fortellingen i seg selv handler ikke om seksualitet i det hele tatt. Det er bare en enkeltscene som like gjerne kan tolkes som at dronningen gjør en jobb som må gjøres (på linje med for eksempel munn til munn ved førstehjelp). Allikevel tenker jeg at nettopp det at så mange henger seg opp i akkurat den scenen gjør den til en kommentar på akkurat det allikevel. Den setter fokus på heteronormativitet. Folk reagerer på at kysset som skal vekke Tornerose utføres av to av samme kjønn. Så da kan man jo egentlig si at selv om det egentlig ikke er noe spesiell fokus på dette i fortellingen, så er det fokuset som tilsynelatende oppstår blant leserne som gjør at det kan sies å handle om LHBT.
Eventyret har definitivt en sterk og selvstendig kvinnelig hovedperson. Hun setter bryllupet sitt på vent fordi kongeriket trenger en helt. Hun tar på seg rustningen, og hun rir ut for å møte hva det nå enn er som lurer. Hun er tøff og modig; en dronning som gjør seg fortjent til å være dronning. I motsetning til nesten alle eventyr gir Gaiman den aktive rollen til en kvinne, og tvisten gjør at den passive rollen heller ikke er så passiv som det kan virke som.
Jeg er egentlig litt skuffet. Over det visuelle, altså. Fonten de har valgt er så himla ordinær, og veldig liten. Illustrasjonene er fine, men i steden for å flette illustrasjonene inn i teksten, eksisterer de to heller bare side om side. Av og til gjentas til og med setninger rett etter hverandre, fordi Riddell har skrevet det i gullbokstaver etterpå. Illustrasjonene er fine, teksten er fin, men de samarbeider ikke. Jeg er litt overrasket over dette, fordi det meste jeg har lest av Gaimans illustrerte bøker har en veldig fin tone mellom ord og bilder. Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men noe gikk galt. Synes jeg.
Alt i alt en fin bok. Man aner spor av kjente eventyr, men Gaiman har laget et helt eget. Riddell har en fin strek, jeg liker stilen hans. Men av en eller annen grunn er det en disconnect mellom de to, kanskje best illustrert av gjentakelsen som i bildet over. The Sleeper and the Spindle når dermed ikke opp blant favorittene mine av Gaimans bøker, men standarden er allikevel høy, fordi så godt som alt den mannen gir ut er i en liga for seg selv.
Ekstrapoeng for et av årets fineste omslag. Smussomslaget er gjennomsiktig, tornene og teksten er tegnet på det, også er illustrasjonen av «Tornerose» på selve boka. Nydelig.
Om forfatteren:
Neil Richard MacKinnon Gaiman (f. 1960) er en anerkjent britisk forfatter, født og oppvokst i England men bosatt i USA. Han har et stort antall fortellinger på samvittigheten, men er kanskje best kjent for Sandman, Stardust, American Gods, Coraline, Neverwhere og The Graveyard Book. Gaiman-familien har røtter fra Polen og andre Øst-Europeiske land, og det var bestefaren hans som tilslutt slo seg ned i Hampshire, England. Han var gift med Mary McGrath fra 1985 til 2007, og har barna Michael, Holly og Madeleine med henne. I 2011 giftet han seg med Amanda Palmer. Han er også nær venn med sangeren Tori Amos, og de to refererer stadig til hverandre i arbeidene deres.
Wikipedia | bibliografi | hjemmeside | goodreads | twitter
