Bok 1 av (minst) 2
Sjanger: Ungdom/apokalypse
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202450953
Sider: 238
Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Brage er en vanlig tenåring, med hjertet håpløst fortapt til den uoppnåelige Frida. Han og vennene lever sine trygge liv i oljenlandet Norge, skjermet mot verdens råskap. Tror de. En dag meldes det fra Japan om rasende horder av mennesker, såkalt forrykte. De går løs på alt og alle. Når galskapen og smitten brer seg skal ikke bare Brages liv falle sammen, men også hele verden. I morgen er alt mørkt er en voldsom, men også følsom fortelling hvor skremmende paralleller til hendelser i den virkelige verden gjør dette til tankevekkende lesning.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg var begeistret for Den siste magiker-serien, og jeg har Alvetegnet-serien stående. Og da jeg så denne dukket opp på listen over utgivelser i år, måtte den sendes oppover på leselista. Apokalypse? En mutert utgave av Toxoplasma Gondii? Språkføringen til Mostue? Alt mellom to permer? Jepp. Forventningene var høye, og Mostue klarer stort sett å tilfredstille dem helt fint.
Det hele starter som en begynnende katastrofe langt unna trygge Norge. Det meldes om forrykte i Japan; gærne grupper mennesker som hamrer løs på uskyldige, blodtørstige og livsfarlige, helt uten forvarsel. Etter hvert blir det klart at det sannsynligvis er parasitten Toxoplasma Gondii som er synderen.
T. gondii har vært på radaren min over ting som fascinerer meg ganske lenge. Mostue valgte å skrive om det. Det var lurt, og jeg er litt overrasket over at dette er første gang jeg har kommet over det i apokalypsefortellinger (men jeg utelukker så visst ikke at det finnes der ute, jeg har jo ikke lest alt). Det er en av verdens vanligste parasitter, noen data forslår at så mange som en tredjedel av verdens befolkning har blitt utsatt for parasitten, jeg kjenner selv minst en person som har det bekreftet, sikkert flere, kanskje til og med meg selv, eller deg. Utover å innebære risiko for fosteret under graviditet og for mennesker med svekket immunforsvar, er det generelt få eller ingen symptomer hos friske voksne mennesker. Parasitten formerer seg i tarmene til katter. Derfra kan mus (og forøvrige alle andre varmblodige skapninger) bli smittet. T. gondii tar kontroll over musa og påvirker den kort sagt til å oppsøke katter (jepp). På denne måten vil musa bli spist av katten, og parasitten kan igjen formere seg og gjenta prosessen. Noe forskning foreslår at parasitten også kan påvirke oppførselen til sin menneskelige vert på subtile måter.
Mostue har laget sin egen muterte variant, og kalt den MTG. Resultatet er de forrykte. Det er klart det er skummelt, når tilsynelatende hvem som helst plutselig kan bli helt sprø og forsøke å drepe deg med eget liv som innsats. Når du ikke aner hvordan det smitter. Dette er ikke treige, dumme zombier. Det er intelligente mennesker som deg og meg, med et eneste mål: å angripe og drepe.
Som sagt, det er først et langt-unna-problem for tenåringen Brage. Noen skumle nyhetsbilder fra Asia, men ikke noe mer enn det. Så begynner det å spre seg. Meldinger om at den begynner å flytte seg nærmere og nærmere Europa gjør at katastrofen blir stadig mindre fjern. USA får sine første utbrudd. Så skjer det i Hellas. Kanskje er ikke Norge så trygt, selv om vi er blant verdens rikeste; selv om ungdommer flest her har det som plommen i egget; selv om opprør og pandemier vanligvis er noe som skjer i andre deler av verden…
Nei, Norge er definitivt ikke trygt. Mørket kommer krypende, klorer på døra. Brage, og resten av lokalsamfunnet, endres for alltid.
Det er noe visuelt med denne fortellingen. Den flyter på en måte som minner meg om filmer og tv-serier. Mye action; tidvis heseblesende og hjertestoppende sekvenser, helt i motsetning til for eksempel en annen skandinavisk apokalypsefortelling jeg leste i år: Ett sekund om gangen av Sofia Nordin. Mostue legger heller ikke fingrene i mellom når det gjelder å skildre brutale, traumatiske hendelser, og det er ikke småtteri Brage må håndtere. Makan. Dette er mørkt, intenst og skummelt. Det er en påminnelse om hvor sårbar menneskeheten egentlig er, og hvor fort det kan gå galt (vanskelig å skrive det uten å peke på Ebola-krisen).
Samtidig vil jeg trekke frem hvordan Mostue klarer å hele tiden holde på det menneskelige i alt det fæle; det så veldig banale men likevel uhyre viktig som Brages forelskelse i Frida. Brage må tilpasse seg en verden full av menneskelige rovdyr, han må drepe, han må overleve, og allikevel banker hjertet fortere når han ser på Frida. En forelskelse kan oppleves som like overveldende som apokalypsen, og jeg synes Mostue får frem balansen på en fin måte.
En av de tingene jeg har likt best med stilen til Mostue er hvor lett jeg faller inn i det språklige. Jeg roste Den siste magiker for å ha en protagonist med en troverdig stemme, og jeg velger å rose også denne boka for det. Det kan hende det er fordi vi har den samme dialekta at det faller så naturlig. Mostue legger seg på en ganske lite avansert tone, delvis fordi dette fortelles i førsteperson, og delvis fordi jeg mistenker at han ikke ønsker at språklige krumspring skal komme i veien for handlingen. Dette er helt ok, det funker. Man kunne kanskje ønske seg litt mer bakgrunn på flere av karakterene for å gi dem dybde, men igjen: førsteperson entall. Det kan hende at vi får mer kjøtt på enkelte bein med oppfølgeren.
Men jeg kan ikke skrive denne anmeldelsen uten å klynke litt over slutten. Ingen fare, jeg har ikke tenkt til å spoile noe som helst. Jeg har bare tenkt å påpeke at jeg så omtrent sånn ut da jeg var ferdig:
Håret mitt så vel omtrent likt også. Og jeg har vanligvis ikke krøller. Det er i sånne tilfeller jeg vil ha neste bok liggende klar, slik at jeg kan ta fatt på den med en gang. Men neeeeida. Så jeg venter i spenning på del 2, og anbefaler i mellomtiden gjerne Brages historie videre til deg.
Bok-trailer:
Andre bloggere om boka:
Kasiopeiias bøker
Karis bokprat
Om forfatteren:
Sigbjørn Mostue (f. 1969) har tidligere forfattet blant annet trilogien Alvetegnet (Gravbøygen våkner, Nissedreperen, Krakens gap) og Den siste magiker-trilogien (Den siste magiker, Belz & Ebub, Nimrod). Alvetegnet har fått Arks barnebokpris og ble nominert til Brageprisen. Den siste magiker ble nominert til Arks barnebokpris og Ungdommens kritikerpris. Han skriver også krimthrillere sammen med Johnny Brenna. Mostue er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet som redaktør.
Hjemmeside | Wikipedia | facebook | goodreads
