– Historien står i sentrum hos meg. Noen forfattere starter med en setning, eller en følelse. Hos meg starter det alltid med en historie – noe jeg vil fortelle, om et tema jeg virkelig bryr meg om, og en karakter som interesser meg.
Det seier Maja Lunde, nylig innvotert som medlem i NBU.
– Og så er jeg opptatt av humor. Uansett hvor alvorlig temaet er, trenger vi noe å smile av, om det så bare er en snert i språket, en overraskende formulering, eller et litt skjevt syn på verden.
Den første boka Maja gav ut, var ei humorbok basert på tv-serien «Barnas Supershow», som ho hadde skrive mykje av manuset til. Neste bok var barneromanen «Over grensen».
– Den boka handler om fire barn som rømmer til Sverige under andre verdenskrig. I høst ble ungdomsromanen «Battle» lansert, en historie fra Oslo i dag, om øst/vest-problematikk, om å tørre å være seg selv, og om dans, forteller Maja.
– Etter jul kommer barneboka «Verdens kuleste gjeng» ut. Dette er den første i en serie og som jeg er så heldig å ha fått Tegne-Hanne til å illustrere. Norske barn leser mye utenlandsk humor, som Pingles dagbok, men det finnes lite tilsvarende bøker fra et norsk univers. Med «Verdens kuleste gjeng» ønsker jeg å bøte på dette. Og nok en gang har jeg visst skrevet om å tørre å være seg selv, men i den selfie-hverdagen barn vokser opp med i dag, kan det vel ikke fortelles ofte nok.
– Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?
– Jeg har alltid vært opptatt av barnekultur, har jobbet i barnehage, har tre barn selv, har skrevet for barne-tv … det var vel rett og slett ganske naturlig. 
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Jeg har alltid skrevet og alltid fantasert. Men det var filmen som var i fokus hos meg, derfor tok jeg filmutdanning og har jobbet som manusforfatter siden 2008. At jeg begynte å skrive litterært kom litt overraskende på meg, selv om jeg skrev mye som barn og ungdom. Det satt langt inne å skrive bøker, og enda lenger inne å tenke på seg selv som forfatter. Men nå, som jeg først er i gang, skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke startet før. Historiene triller ut og jeg har det utrolig moro mens jeg skriver.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Være ute, langt vekk fra alle slags skjermer. Helst sammen med mine fire favorittmennesker, mannen min og de tre ville, fine ungene våre.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Et faglig felleskap, en møteplass i en ellers ganske stille arbeidshverdag. Dessuten er min erfaring at folk som jobber med barnekultur ofte er litt triveligere enn gjennomsnittet, så jeg forventer å bli kjent med en haug trivelige folk.