– Jeg ser at jeg har skrevet flere bøker som er mer politiske enn det som er vanlig, og tenker nok at jeg er en nokså engasjert person og skribent. Når det er sagt så er det egentlig bare evnen til å forsvinne som griper meg, både ved å skrive og lese.) Jeg har skrevet tre romaner for voksne, tre ungdomsromaner og to illustrerte barnebøker.
Det seier Simon Stranger, som vart medlem i NBU nå på førjulsvinteren. Simon har skrive tre romanar for vaksne, tre ungdomsromanar og to illustrerte barnebøker. Første barneboka var «Krusedullen», illustrert av Eivind Gulliksen, den neste «Gjengangeren» var illustrert av den same.
– Kvifor valde du å skrive for barn og ungdom?
– Jeg begynte såvidt å skrive for barn under året på Forfatterstudiet i Bø, så da jeg ble oppringt av et forlag etter debuten som voksenbok-forfatter og bedt om å skrive for barn, var det veldig hyggelig å gi det et forsøk. Billedbøkene har vært berikende, i den forstand at det har vært morsomt å jobbe sammen med en illustratør. Etter to barnebøker fikk jeg en idé med en ung jente i hovedrollen, og slik ble en trilogi født.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Forfatter er det første yrket jeg fortalte mine foreldre at jeg ville bli. Jeg leste veldig mye som barn, og som ungdom, og brukte mye tid på å skrive norskoppgavene, også på fritiden. Grunnen til dét er nok at jeg ganske tidlig fikk en fornemmelse av at den virkeligheten som finnes i litteraturen er mer virkelig enn den som befinner seg utenfor. Som om alt som fantes var komprimert ned til et lite rektangel, slik at det eneste jeg behøvde å gjøre var å ta ut en bok fra hyllene, og bli hvem som helst, hvor som helst.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Gå tur, leke med barna, se kunst, se en god film, se dans, teater. Siste store opplevelse: «Den store skjønnheten».
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg forventer egentlig bare å kunne møte andre som skriver for barn og ungdom, diskutere felles erfaringer. I det hele tatt, få et fellesskap.