Sjanger: Ungdom/science fiction/dystopi
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203256929
Sider: 193
Kilde: Anmeldereksemplar
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: Soledad våkner opp på øya der hun og faren er på sommerferie og oppdager at hun er helt alene. Faren, naboen og resten av beboerne på øya er forsvunnet. Vi følger Soledads kamp for å overleve i en ny og ukjent verden, der selv ikke naturen er til å stole på. «Soledad» er en spennende ungdomsroman om en nær og skremmende fremtid.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Norsk apokalypseroman? Selvsagt måtte jeg lese den. Og den startet så bra, men så flatet det ut og ble mer et skuldertrekk mot slutten. Dessverre.
Soledad våkner altså på en øy der hun er på ferie med faren sin. Han er kunstner og mente at det var spesielt gode lysforhold på denne lille øya. Problemet er bare at alle på øya forsvinner fra den ene til den andre dagen. Alt Soledad vet er at himmelen var utrolig vakker kvelden før, og så var alle borte. Samtidig er det noe rart som foregår. Det virker nesten som om himmelen, skyene, har utviklet et eget sinn.
Den første delen av boka er den beste. Soledad må overleve i en helt ny verden. Hun er (nesten?) helt alene på øya, og «moder jord» endrer på spillereglene. Hun er ressursterk og åpenbart ikke ubrukelig. Røssland etablerer en solid protagonist. Men her begynner også noe av det jeg opplever som problemet: tidsspennet forfatteren dekker. Stillheten og ensomheten har blitt gjort før i både Høsten og Ett sekund om gangen. Jeg var kjempefan av begge disse bøkene. Til sammenligning har Røssland det litt travelt. Jeg skulle egentlig ønske at den første delen i Soledad var tre ganger så lang, og resten av boka ble kuttet.
Et annet problem, som nok er knyttet til at det går så mye tid, er at handlingen, særlig etter den første delen, føles overfladisk. Det kan hende det er denne overfladiskheten som gjør at jeg ofte opplever at det skorter litt på troverdigheten. Vi haster avsted, måneder går, karakterer introduseres, diverse motiver og ambisjoner vises. Sånn går no dagan.
Det skjer litt for mye på de drøye 190 sidene historien fortelles over. Forfatteren er kanskje redd for at leseren skal kjede seg. Det er nok av action her, og det vil antageligvis appellere til en del lesere. For min del gikk det på bekostning av dybden. Jeg ville ha mer om psyken til hovedpersonen og mer av stillheten. Mer tenking, karakterutvikling, det å tilpasse seg til en ny verden og faktisk måtte leve i den. Jeg ville ha mer om tapet av alle som noen gang betød noe for Soledad. Mer om knusende ensomhet, fremmedgjøring, sorg og ikke minst redsel for at spillereglene har endret seg til noe ukjent. Og jeg fikk små drypp av det her, men ikke nok til at det gjorde inntrykk.
Det hele endte med en nokså overfladisk leseopplevelse, og Soledad er i ferd med å gå i glemmeboka.
Bok-trailer:
Andre bloggere om boka:
Karis bokprat
Bokelskeren
Skuledagboka
Om forfatteren:
Tor Arve Røssland (f. 1971) er en norsk forfatter. Han vokste opp i Kvinnherad, og har siden bodd på Voss, i Trondheim og i Bergen. Han har tatt fagene filmvitenskap, litteraturvitenskap og mediepedagogikk ved Universitetet i Trondheim. Han er best kjent for sine barne- og ungdomsbøker, og debuterte i 1999 med serien om Pode. Røssland bor for tiden i Os.
Hjemmeside | Wikipedia | goodreads
