Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows five illustrations for a brochure on cultural activities in Vestfold County, Norway. He combines inforgraphic simplicity and limited colours with stylized cartoon characters to express diversity and activity. Further down he explains how he digitally imitates his paper collage technique; Nyhus draws directly into Photoshop on a graphic tablet with a screen; he makes several layers, clean up the sketchy lines (2a), puts grey behind (2b), cuts out outlines (2c) and paints with textured brushes (2d). Finally he makes a new layer where he applies colours (2e); when set to COLOR this layer will affect the layers beneath (2f). At the bottom are examples of «clip art» made from these illustrations.

Vestfold fylkeskommunes kulturplan: «Forside»
(Detaljene antyder fjorten kommuner, laksefiske i Lågen,
Høyjord stavkirke, Osebergskipet, Jarlsberg hovedgård,
Slottsfjellet, Mølen, Citadelløya og Færder fyr.)
© Svein Nyhus

Her viser jeg fem detaljerte illustrasjoner til Vestfold fylkeskommunes ferske kulturplan.

Jobben tok flere uker med kjærtegning og pirking. Ideen var å formidle «mangfold og aktivitet» på en ordentlig, men likevel inspirerende og særegen måte. Planen var ellers at en skulle kunne plukke ut detaljer fra bildene som en kunne bruke andre steder i heftet.

Jeg tror disse illustrasjonene fikk ekstra særpreg på grunn av begrensingene utafra. Jeg fikk nemlig tydelige føringer for oppdraget. Og jeg lagde noen egne. Det skriver jeg om her.


Begrensninger som hjelp til å fokusere og skape tydeligere særpreg

Reklamebyrået foreslo at jeg kunne lage illustrasjonene slik:
• som infografikk i retrofarger
• som lekne piktogrammer som står klart for seg sjøl
• med et skråstilt diamant-kvadrat i bakgrunnen.

Ok. Jeg idémyldra rundt temaene, lagde poengterte vitsefigurer, men
• tegna dem enklereoppstilt og overtydelig i profil
• tilpassa bitene til hverandre uten overlapping
• prøvde å lage personlige vrier og skeiv assymetri i en rytmisk balansekunst og med mye sleng i streken.

I tillegg definerte jeg egne regler for konstruksjonsleken:
bruk lite tynn strek og kontur (som ikke trengs når figurene forklares i silhuett)
bland presise kutt med ruskete flater
gjør figurene mørkere for at de skal stå tydelig mot lys eller hvit bakgrun (de lyseste partiene i figurene tilsvarer gråtoner i 30%)
begrens fargene til brun, rød, grønn og lilla for å skape «beherska begeistring»
• utnytt at det er så lett å lage vannrette og loddrette linjer og plassere bitene nøyaktig i dataprogrammet og lag plansjer

«Kunst og kultur»
(med Teater Ibsen, Bølgen, DKS, UKM, AKS,
«Pikene på broen» og annet)
© Svein Nyhus
«Bibliotekene»
(moderne møteplass og demokratisk debatt-arena der
digitale muligheter delvis overtar for papir)
© Svein Nyhus


«Idrett og friluftsliv»
(Aktiviteter ved Oslofjorden og i innlandet. Andre elger
ser du forresten her.)
© Svein Nyhus
«Kulturarv»
(med karikerte stiliseringer av Osebergskipet, Hvalfangst-
monumentet, Gildehallen, Borrehaugene, Slottsfjelltårnet,
Svelvikferja, Holmestrand kirke, pilegrim, Horten-skip,
Grevestua og kompassrosaBolærne, Ulabrand,
tyskerhjelm, Tordenskjold-soldat, spiralristning, Vestfold-
bunad og annet)
© Svein Nyhus



Jeg synes resultatene viser at ytre begrensninger kan gi mer slående resultater enn når en kan lage hva som helst. Det er ellers lett å gå seg vill i alle muligheter og lage en ubestemmelig blanding av alt og ingenting.

Noen kunstnere definerer derfor klare regler og dogmer for prosjektene sine. Slik holder de orden i kaos og skaper tydeligere fokus. Det tror jeg er et godt kreativt tips: å begrense mulighetene for å gjøre det lettere å ta valg. Med definerte visjoner og konkrete stikkord blir målet, og veien dit, tydeligere. En konsentrerer oppmerksomheten istedenfor å spre den. En blir også pressa til å velge annereledes enn en pleier. Da må en være oppfinnsom. Og da kan det skje noe nytt og kanskje spennende.

Så selv om bildene mine her ble oovveerrkkoonnttrroolllleerrtte, har de større egenart enn ellers. Oppstillingene er rotete og lekne, men fargebruken og formgrepene er stramme.

Tegneteknikken trinn for trinn

Tegnearbeidet foregikk på
en tegneskjerm.

Under viser jeg den digitale tegneteknikken trinn for trinn.

Det er nesten uendelig mange måter å lage illustrasjoner på ved hjelp av dataprogrammer. Her brukte jeg tegneskjerm og Photoshop og etterlikna min analoge papirkollasjteknikk. Da kunne jeg i tillegg tegne med maleriske effekter, skjære ut bitene i flytende buer og lage vannrette og loddrette linjer veldig lett. Metoden er likevel ekstremt langsom fordi den består av mange trinn og jeg hele tida må prøve meg fram (jeg er mer treffsikker på papir). Men jeg kan rette feil underveis med angreknappen og får god kontroll med plasseringer og detaljer.

Illustrasjonene i «Akvarium», som kom høsten 2014, er tegna i omtrent samme teknikk.


1. Utkast

1a. Idéskisser. Da jeg leste manuset,
noterte jeg stikkord og drodla ideer.
(Photoshop-brushen jeg har
brukt her, likner forresten over-
raskende mye på ekte kulepenn.)
1b. Føringer. Reklamebyrået foreslo
infografikk med lekne piktogrammer,
retrofarger og diamantrute
som gjennomgående formelement.
1c. Utkast. Jeg beholdt et mylder av
enkle figurer og ruteformen i bak-
grunnen, men la til vitsete symboler
i «vridd eleganse». Streken er tegna
med penselverktøy («brushes») som
etterlikner blyant med grov strek.


2. Originaltegning

2a. Streklag. Strekene i utkastet ble
reintegna på et nytt, gjennomsiktig
lag.
2b. Grå papirfarge. En grå flate ble
lagt bak streken.
2c. Utskjæring. Detaljer og figurer
ble «skåret ut» med lasso- og
viskelær-verktøyet. Bitene blir
dermed «løse» uten bakgrunn.
2d. Ferdig tegning i grått. Alt ble
tegna ferdig med tynn og brei strek,
både glattere og med tekstur. For
å skape god kontrast til bakgrunnen,
er valørtonene i motivet foran
mørke (ikke lysere enn den
opprinnelige grå flata).
2e. Fargelag. Jeg tegna inn farger
(fra paletten øverst til høyre) på
et eget lag oppå det grå motivet.
2f. Fargelaget ble stilt til COLOR.
Dermed ble de grå figurene under
fargelagt. Sist slo jeg sammen farge-
og figurlag («merge layers») – og
illustrasjonen var ferdig!


Egen teknisk huskeliste.
I prinsippet kan en digital
teknikk gjentas helt presist
hver gang, men det er umulig
å huske alle trinn og knep
uten fysiske verktøy. Derfor
noterer jeg litt underveis.
Skjermbilde i 100%. Jeg oppretta Photoshop-dokumentet med høyde og bredde som
tegningene vil få på trykk, og med en punktoppløsning på 400 dpi. Bildet over
viser at digitale blyanter er mer pikslete enn ekte blyantstrek som jeg skanner inn fra
et papir, men at de digitale skjæresnittene rundt figurene er skarpe.
(Strukturen i bakgrunnen er innskanna malingsøl og ikke digital.)



3. Bildeutsnitt som selvstendige småtegninger (egen «clip art»)

Fordi figurene og detaljene i disse illustrasjonene ligger «utklipt» på egne lag i Photoshop, atskilt fra bakgrunnen, er det lett å plukke ut biter med lassoverktøyet. Utsnittene kan brukes som vignetter og selvstendige småtegninger andre steder i heftet.

Jeg satt lenge for å isolere og ordne enkeltelementer og kopiere og fargelegge detaljer på nytt. Slik lagde jeg ryddig «clip art» av mine egne tegninger, og bygde opp en liten bildebank som andre kan velge fra for å lage sine egne kollasjer. Dermed øker bruksverdien av illustrasjonene veldig. Avtalen er nemlig at fylkeskommunen skal kunne bruke bildene fritt i andre medier og sammenhenger siden.

Bildene under viser noen bearbeida utsnitt fra de sammensatte hovedillustrasjonene.

© Svein Nyhus
© Svein Nyhus
© Svein Nyhus
© Svein Nyhus
© Svein Nyhus
© Svein Nyhus



Se også:
Tegninger av vestfoldkultur 1991 og 2006 (i mer tradisjonell teknikk)
En logotegning i samme teknikk
• Digitale bokillustrasjoner 2013: «Lars er stor» og «Hva sier reven?»
• Digitale bokillustrasjoner 2014: «Akvarium»

… og photoshoptegninger til Simon, sønnen min:
Raske tegninger
Tegnetips
Videoer