Av de 892 nye norske og oversatte bøkene som ble gitt ut i 2013, var bare 53 på nynorsk. Det skriver NBI-direktør Kristin Ørjasæter i et innlegg i Dagsavisen.

«Samtidig som utgivelsestallet synker, styrkes norsk barnelitteratur. Men det gjelder bare bokmål. Sakprosa for barn på nynorsk er blitt et unntaksfenomen.
En grafisk framstilling av barnebokutgivelsene for de senere år ser ut som en fjelltopp. I mange år har utgivelsestallet steget og steget. Toppen ble nådd i 2011 med 1270 nye utgivelser og gjenutgivelser. Så begynte antallet å synke. I 2013 ble det gitt ut like mange bøker som i 2008. Men det er noen markante forskjeller i språkgrunnlaget til de bøkene som ble gitt ut ved foten av fjellet på vei opp i 2008 og på vei ned i 2013. Det viser de årlige statistikkene fra Nasjonalbiblioteket og Norsk barnebokinstitutt.»

«Det er i hvert fall nærliggende å anta at noen mener at barn som har nynorsk som hovedmål ikke fortjener å lese bøker om det de interesserer seg for på sitt hovedmål. Og det argumentet som stadig dukker opp i sidemålsdebatten, ideen om at bokmålsbrukere kan lære nynorsk gjennom å bli kjent med litteraturen, forutsetter at det er flere titler å velge mellom for å være holdbart.
Sakprosa for barn på samisk er nærmest ikke-eksisterende, men i 2013 ble en bildebok om fjellreven oversatt til både nordsamisk og sørsamisk.
I tillegg ble det gitt ut 13 andre barnebøker på nordsamisk, tre på sørsamisk og én på lulesamisk.»

Les hele debattinnlegget her:

I en artikkel i samme avis er blant andre redaktør i Samlaget, Ragnfrid Trohaug, intervjua. Hun mener det er særlig interessant å se på den oversatte litteraturen, som er den litteraturen som skaper bredde. Blant den oversatte litteraturen finnes nemlig serielitteraturen, som er populær blant barn og unge. Men når unge nynorskbrukere ikke finner oversettelser på egen målform, tror ikke Trohaug at de velger å lese en annen bok på nynorsk.

– Da velger de selvsagt bokmål i stedet. Da Samlaget var i sin spede begynnelse ble det sagt at det skal være oversatt litteratur på nynorsk fordi vi trenger bredden for å ha et levende språk, sier Trohaug.

Les hele avisartikkelen her:

Les også Statistikk over bokutgivelser for barn og unge i Norge 2013: