Sjanger: Lyrikk/ungdom
Utgitt: 2014
Format: E-bok
Oversatt av: –
Forlag: Greenwillow Books
ASIN: B00HLIVXPA
Sider: 128
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: In fifty poems Christine Heppermann places fairy tales side by side with the modern teenage girl. Powerful and provocative, deadly funny and deadly serious, this collection is one to read, to share, to treasure, and to come back to again and again.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne diktsamlingen for unge voksne kom langt opp på resultatlista under den forrige Goodreads Awards, jeg tror det var andreplass? Nysgjerrigheten min var uansett pirret, og jeg kjøpte e-boka. Jeg skjønner diktenes appell, særlig til unge kvinner og jenter, men jeg synes kanskje at forfatteren har en tendens til å være litt overfladisk og litt enkel i formuleringen sin.

Heppermann har valgt å skrive femti dikt med utgangspunkt i klassiske eventyr. Med dette bakteppet beskriver hun hvordan det er å være ung i dag – med sosiale medier, en smal definisjon på hva som er vakkert, forelskelse, vennskap og psykisk helse.

Hun har riktignok en ung målgruppe, men jeg synes hun tendenserer mot å fortelle litt ekstra i tilfeller der hun muligens har vært i tvil om leserne hennes skjønner poenget. Dette gav i alle fall meg en vag følelse av å bli undervurdert. Hun har for eksempel en viss tendens til å «avsløre poenget» i diktenes titler. Men det kan hende at det at hun ikke er spesielt vag taler til diktenes fordel for yngre og litt mindre erfarne lesere.

Jeg synes hun skinner enkelte steder, for eksempel her:

Photoshopped Poem

Some say the Before poem
had character.
This poem is much more attractive.
With the Healing Brush Tool
I took out most of the lines.
I left in a few
so it wouldn’t look unnatural.

og her:

Ugly Stepsister

Often since the ball, when the house is draped
in sleep, I put on my robe and slippers, shuffle
past the wardrobe crammed with slack gowns,
past the door to an empty attic,
down to the kitchen, where the mice linger
just long enough to decide I am still not the one

they love. No one cares if I finish off the whole leg
of lamb, the last of the pumpkin pie.
And if I sit there dreaming until morning,
the new girl Mama hired will come in
to ask if I want tea, her soot-stained face
a perfect mask of concern.

og dette, som kanskje er min personlige favoritt:

The First Anorexic

Even the bruises she loves,
those bites when her mouth,
expecting resistance, sinks to the core
where the hissing begins tempting her
to scrape the flesh from every ruddy strip.

She hurries to swallow
the seeds, the stem, the clinging leaves.
Now Eve can see beyond the garden.
Now she knows there is nothing but hunger.
Each meal will be a sweet punishment.

Diktene er definitivt ofte svært feministiske i tonen, som for eksempel i dette:

Nature Lesson

The dress code says
we must cover ourselves
in
ample pants,
skirts that reach well below
our lascivious knees,
polos buttoned over
the rim of the canyon,
a glimpse of which can send a boy
plunging to such depths
he may never climb back up
to algebra.

We say
that if a hiker strays
off the path, trips, and
winds up crippled,
is it really
the canyon’s fault?

og dette:

Rapunzel

How foolish I was to believe that
crooning my name from below meant something
more than pressing an elevator button.

They all want to feel themselves rising
higher. They all want the girl in the tower
to pour herself into their hands.

Who’s to say that, given a chance
at lower altitude, I would be different
from the rest?

Today will be the day I refuse
to lift my head from this damp pillow,
far away from the comb and the brush and the pleading
bodies always luring me down.

Men som jeg sa: jeg synes det er litt overkill med titlene. Egentlig synes jeg alle disse eksemplene hadde stått like fint – men blitt litt mindre åpenbare – uten titlene. De hadde krevd litt mer av leseren. Kanskje ikke mye, det er sant, men dog. Man får litt følelsen av at Heppermann ikke er helt sikker på at leserne skal forstå akkurat hvilket eventyr hun har hentet inspirasjon fra. Kanskje har hun rett. Jeg har mine tvil.

Jeg tror, som sagt, at disse diktene vil fremstå som svært sterke og gjenkjennelige for tenåringsjenter. Jeg vet at jeg selv for ti år siden ville ha opplevd boka som vanvittig klok. Jeg tror den vil egne seg svært godt til samtaler i klasserommet, og synes definitivt at den bør finnes på samtlige ungdomsskole- og vgs-bibliotek.

kortsagt-poisoned

Om forfatteren:
Christine Heppermann er en amerikansk forfatter og kritiker. Hun vokste opp i Omaha i Nebraska, og gikk på en katolsk skole for jenter. Hun studerte deretter litteratur og filosofi ved Trinity University i Texas, og fulgte opp med en mastergrad i barnelitteratur Simmons College i Boston og en MFA i skriving for barn og unge voksne fra Universitetet i St. Paul i Minnesota. Hun bor i New York med ektemannen, to døtre og to katter.
Hjemmeside | twitter | goodreads