Hvordan fornye dystopisjangeren? Jo, følg med nå:
Eller kanskje forresten; rollelista først:
- Mary, ung jente, sterk og opprørsk
- Jed, broren,
- Beth, Jeds kone, dør under tragiske omstendigheter som vi snart kommer tilbake til
- Mary og Jeds mor, lider en skjebne verre enn døden under tragiske omstendigheter som vi snart kommer tilbake til
- Mary og Jeds far, har allerede lidd en skjebne verre enn døden under tragiske omstendigheter som vi snart kommer tilbake til
- Harry, som Mary blir ”bundet til”
- Travis, broren, utstyrt ”med utrolig vakre rolige øyne” som Mary egentlig er forelsket i
- Cass, venninnen til Mary
- Gabriele, lider en skjebne verre enn døden under tragiske omstendigheter som vi snart kommer tilbake til.
- Jacob, en liten gutt som blir reddet under et angrep av de ”uhellige”.
Tid: etter … ja du HAR nok gjettet det alt … «den store katastrofen», her kalt ”gjenkomsten”.
Stedet er en landsby, hvor man lever under enkle teknologiske forhold, og – du gjetter nok riktig igjen – styresettet er udemokratisk, i denne boka er det ”Søstrene”, et slags religiøst fellesskap som har makta. (Om det nå er noen som lurer på om det er et matriarkat det dreier seg om må jeg nok avkrefte, det er guttene som ”henter” de jentene de skal ”binde seg til”, strengt overvåket av ”Søstrene” som sørger for at alt går riktig for seg. Med andre ord, ganske tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Og det er bare menn som kan bli ”voktere”.)
Det som bidrar til en slags fornying av sjangeren er zombier, eller de så kalt ”uhellige” som opptrer i store mengde, avsperret av gjerder som de presser seg mot med imponerende utholdenhet. De som er så uheldige at de blir bitt av disse utyskene blir smittet og ender selv som ”uhellig” . Hvis da ikke noen forbarmer seg over dem og dreper dem.
Boka starter svært så dramatisk, da vi blir vitne til at Marys egen mor blir angrepet og ”vender”, altså ender som en ”uhellig”. Siden flykter våre venner langs en inngjerdet sti, som snart viser seg å være en labyrint, mens de ”uhellige” presser seg på og lager et kontinuerlig leven på den andre sida av gjerdet. Et av spenningsmomentene er hva som befinner seg i den andre enden av stien.
Boka heter Skogen av klør og tenner og forfatteren er Carrie Ryan. Og – hvis man skal tro ”blurberne” på vaskeseddelen – nok en litterær sensasjon. Den profilerte fantasyforfatteren Cassandra Clare sier at boka er ”intelligent, mørk og forheksende” og at boka ”glir sømløst mellom skrekk og skjønnhet”. The Guardian mener at ”for en gangs skyld er hypen rundt en roman berettiget” og Scott Westerfeld mener at dete er ”en postapokalyptisk roman av ypperste klasse. Elegant prosa fra tittel til siste linje”.
For min del kan jeg ikke si at jeg verken ble slått av ”den elegante prosaen” eller ”skjønnhet”, men en ting skal forfatteren ha : her er det melodrama og action for alle penga! Boka har driv og er på alle måter en skikkelig pageturner. Og – med høy splatterfaktor. Det er i det hele tatt mye slossing og dreping i denne boka, spesielt zombiene får hard medfart men også ****SPOILER flere av hovedpersonene dør. Mulig jeg er farlig tantete nå ( så har jeg da også vært på et tre dagers seniorkurs i Statens pensjonsskasses regi) men hva skjer med unge lesere når de så ofte og uten motforestillinger blir eksponert for all denne volden i ungdomsbøkene?
Faktisk er det et åpent spørsmål om det i det hele tatt er NOEN andre enn heltinnen som overlever. Men hvem veit hva som kan dukke opp i neste bok. (Dette er den første i en serie på tre bøker.)
Foreslår at vi avslutter med å spille litt passende musikk. For eksempel Zomby Woof med Frank Zappa.