Sjanger: Ungdom/samtid
Utgitt: 2015
Format: Innbundet
Illustrert av:
Forlag: Mangschou
ISBN: 9788282381093
Sider: 230
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før. Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser? Og går det an å overgi seg til noe uten å gi opp hele seg? Heidi Sævareid vant Kulturdepartementets debutantpris for sin forrige ungdomsroman Spranget. Slipp Hold er skrevet for unge voksne fra 15 år og oppover.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Ei ungdomsbok satt til suspension-miljøet? Den måtte jeg naturligvis lese. Jeg kjenner til konseptet fra før; ei gammel venninne driver med det. Jeg husker da hun først fortalte meg om det, så reagerte jeg vel som de fleste andre, men nå, når jeg ser bilder av det, så er det ikke krokene i huden øynene trekkes mot. Det er ansiktet til den som henger. En slags dyp konsentrasjon iblandet indre ro og fred. Det er ikke noe for meg, men jeg har en forståelse for hvorfor det kan være noe for andre.

Mari, protagonisten i Slipp hold, har vært sammen med ambisiøse og kontrollerende Torger ganske lenge. Han har en tendens til å legge seg på en «faderlig» tone med henne, og hun har en tendens til å la seg lede. Hun begynte for eksempel å løpe mer når de ble sammen, fordi Torger mente at det var bedre å løpe enn å drive med yoga, som hun gjorde. Torger gjør henne nervøs fordi han hele tiden sjekker hvor hun er, hva hun gjør, hvem hun er sammen med. Han får henne til å føle seg tvunget til å snakke, som ender med at hun av og til sier lite gjennomtenkte ting, og han hugger tak i det og bruker det mot henne, som et slags bevis på at hun rett og slett trenger å bli ledet og styrt. Men dypt der inne vet hun at ikke alt er helt som det skal, og da hun får øynene opp for konseptet suspension, klarer hun ikke legge det fra seg. Det er så langt fra Torger sin verden som det får blitt, og hun holder den gryende fascinasjonen hemmelig. I prosessen møter hun August, en venn av romkameraten hennes, og dynamikken mellom Mari og August står i sterk kontrast til dynamikken mellom Mari og Torger.

Sævareid skriver med en merkverdig varhet og et øye for detaljer. Det var noe altoppslukende med historien om Mari, jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det ligger mye bak få setninger og mellom linjer. Maktforholdet mellom Torger og Mari, for eksempel, la oss snakke litt om det. Jeg lar meg ofte irritere av protagonister som lar seg dytte rundt av andre, og den ytre situasjonen til Mari er av en sånn type som kunne ha gått meg på nervene. Jeg skrev om en sånn type i anmeldelsen min av Splintered nylig. I steden oppstår det motsatte, og det er skrivestilen og protagonistens tanker som gjør det. Mari mister nemlig aldri seg selv. Hun er der inne, klar og tydelig, vi får høre innsiktsfulle observasjoner og en slags stahet når Torger går for langt i å bestemme ting. Forskjellen på Mari og Alyssa i Splintered er at Mari aldri mister seg selv. Hun inntar ikke en rolle der Torgers handlinger glorifiseres og forsvares. Hun har kanskje viklet seg inn i dette forholdet, og har kanskje blitt nærmest en passiv tilskuer til hvor skjev maktbalansen er, men hun mister aldri seg selv. Hun er der, og hun ser problemene. Det er bare det at det ikke er helt lett å komme seg ut av en slik situasjon.

Det er verdt å merke seg hvordan temaet smerte, usikkerhet og uro behandles her. Mari har det på mange måter ganske vondt. Hun sliter i alle fall med usikkerhet og uro i forholdet til Torger. Hun får sjelden ro. Hun er alltid redd for å si eller gjøre noe teit – noe som fører til den formen for mobbing Torger driver med. Allikevel holder hun fast, åpenbart litt redd for å slippe. Også har vi beskrivelsene av suspension på den andre siden. Joda, of course it fucking hurts, som det heter seg på ei t-skjorte, men det er ikke smerten det handler om der. Eller, det er ikke smerten som er sluttresultatet. Smerten er en del av opplevelsen, den delen som etterhvert fører til det øvrige. I Maris forhold er uroen en konstant følelse som ikke slipper taket, og den lette angsten hun hele tiden føler på må være ganske vond. I suspension er det Mari som slipper taket, og smerten blir en bieffekt heller enn konklusjonen.

Slipp hold er nydelig og intens. Dette er en het kandidat til neste års Bokbloggerpris. Den bør i allefall være det (hører dere, bokbloggere? Denne må dere lese). Sævareid får sagt så mye med få og presise ord. Mari og resten av persongalleriet nærmest spretter frem fra sidene, og lever videre i hodet mitt selv om det begynner å bli en stund siden jeg leste siste side. Dette er en roman om å finne, eller eventuelt gjenfinne, seg selv. Dette er en roman om å bli selvstendig, bryte fri fra skadelige mønstre, og ikke minst det å tørre og slippe taket. Jeg opplever ikke så rent sjelden å lese ungdomsbøker som sender ut tvilsomme signaler til leseren, men Slipp hold er et hederlig og ytterst vellykket unntak. Hvis jeg hadde hatt barn selv, er dette en roman jeg etter hvert hadde prakket på dem. Det samme gjelder forsåvidt om jeg var lærer eller skolebibliotekar.

Det må nevnes at øvrige karakterer er like velskrevet som protagonisten selv. Vi hører om et knippe forskjellige individer, og alle blir klare og tydelige på sin egen måte. Jeg synes forfatteren fint klarer å unngå klisjéer; ingenting virker falskt eller påtvunget. Og du? Ikke la deg skremme av suspension. Sævareid skriver om det på en så vakker måte som det kan gjøres. Og suspension er dessuten ikke, slik jeg opplever det, hovedpoenget her. Det er simpelthen den veien Mari tar. Det er det hun trenger. Om det skulle være noen tvil, så sier jeg det rett ut: les denne romanen. Gjør den tilgjengelig på ungdomsskoler og videregående skoler rundt omkring. Jeg anbefaler den varmt.

kortsagt-slipphold

Andre bloggere om boka:
Flukten fra virkeligheten

Om forfatteren:
Heidi Sævareid (1984) har mastergrad i nordistikk fra UiO. Tidligere har hun vært norsklærer og forlagsredaktør, og arbeider i dag som oversetter, kritiker og yogalærer. Hun ble nominert til Brageprisen og fikk Kulturdepartementets debutantpris for ungdomsromanen Spranget (Omnipax) i 2013.
Blogg | goodreads