Gine Jonassen, Nordl/Libris
Arne Svingen, forfatter
Marit Grue, Ark
Thomas Mala, Forlaget Press.
Foto: Bjørn Ingvaldsen
Hvilke bøker selger, og hvorfor gjør de det? Hvordan finne balansen mellom pallesalg og breddeformidling? Hvem sitter i de mystiske bokrådene, og hvor stor makt har de egentlig? Og ikke minst, hva avgjør om en bok blir en bestselger?
Av Elen Betanzo
Disse spørsmålene og flere til ble diskutert på et kveldsmøte onsdag 20. mai i Oslo. Arrangørene var Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Den norske Forfatterforening og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.
Målet med kvelden var utveksling av kunnskap og erfaringer mellom forfattere, forlag og bokhandlerbransjen selv. Arne Svingen representerte forfatterne i panelet, mens Thomas Mala, markedsjef i Forlaget Press representerte forlagene. Til å snakke på vegne av bokhandlerne stilte Gine Jonassen, innkjøps- og kategorisjef i Norli Libris og Marit Grue, kategorisjef for barne- og ungdomslitteratur i Ark.
Åshild Eidem, journalist og sakprosaforfatter, ledet samtalen. Hun skrev dessuten artikkelen Bokbuzzen, om bestselgerfokuset i norske bokhandlere, i fjor høst. Les artikkelen her: http://www.dn.no/magasinet/2014/09/12/2158/Bker/bokbuzzen
Synliggjøre norske forfattere
Svingen innledet samtalen med å vise til utlånstoppen for barne- og ungdomslitteratur i norske biblioteker. Han pekte på det store gapet mellom hva barna selv velger på skolebibliotekene og hvilke bøker som frontes i bokhandlene.
– Hvorfor satses det ikke mer på norske forfatterskap i norske bokhandlere? Hvorfor så mye oversatt? spurte han.
Grue fra Ark brukte tid på å fortelle hvordan bokrådene jobber.
– Det er ingen restriksjoner på hva butikkene våre kan kjøpe inn, sa hun, og forklarte at bokrådet kun hadde en rådgivende funksjon. Det er viktig at boka treffer markedet godt, og til syvende og sist er det leserne som avgjør hva som blir en bestselger, mente hun.
Selger inn en pakke
Mala i Forlaget Press snakket om hvordan de som forlag jobber inn mot bokrådene.
– Vi forsøker å selge inn en pakke, det er snakk om mye mer enn bare tekst. Vi viser til priser, sitater, anbefalinger og så videre, sa han, og understreket at innpakningen er viktig.
Han opplever at det er vanskeligere å selge inn bøker lokalt nå enn før, altså til enkeltbokhandlere, dersom bøkene ikke først er kjøpt inn sentralt i kjeden. Han ønsket seg også mer synlige innkjøpsansvarlige i bokhandlerne, ”dere er viktige”, sa han.
Leserne skaper bestselgerne
Jonassen sa at hun ikke kjente seg helt igjen i debatten som har gått i det siste omkring bokhandlere, bestselgere og norsk litteratur.
– For hvem skaper egentlig en bestselger? Leserne, er det enkle svaret, sa hun. Hun fortalte at alle butikkene i Norli Libris-kjeden har abonnementsordninger som gjør at all ny norsk skjønnlitteratur er ute i butikk med ett eksemplar.
– Det er bredde i våre butikker, sa hun, og la til: ”Ikke overvurder bokrådene. Ikke undervurder leserne. Det er bokpraten mellom leserne som gjør en bestselger.”
Entusiasme er avgjørende
– Hva gjør at dere i bokrådet plutselig kicker på en bok? spurte ordstyrer Eidem.
– Entusiasme, sa Grue, – det at forlaget klarer å formidle hva som gjør akkurat denne boka spesiell, men også hvem den er for.
Mala sa seg enig i at det var viktig med en begeistret stab hvis boka skulle slå gjennom, og han understreket viktigheten av å plassere boka i offentligheten.
– Media har veldig mye å si, sa Jonassen. – Sjansen for å lykkes med en bok er veldig mye større med oppmerksomhet i media. Særlig er tv en effektfull arena, salgstallene øker kraftig hvis forfatteren har vært på God Morgen, Norge!, for eksempel.
Vanskelig med lokale innkjøp
Svingen fortalte om sine erfaringer som forfatter på turné rundt i hele Norge. Da møter han mange elever på kort tid, og mange av dem ønsker å lese mer etter et slikt besøk.
– Men når barna spør hvor de kan kjøpe bøkene mine, kan jeg ikke fortelle dem at den finnes på den lokale bokhandleren. For det vet jeg ikke om de har. Og jeg ender ofte opp med å si det jeg egentlig ikke vil si, nemlig: Kjøp den på nettet, sa Svingen.
Mala sa at han opplevde at det var vanskeligere å få inn bøker lokalt nå enn før, og mente at det var mindre vilje til å satse i lokale bokhandlere.
Ny forfatterrolle?
– Har forfatterrollen endret seg? Må man være mer av en entertainer nå enn før? spurte Eidem.
– Nei, mente Grue, – forfatterne trenger ikke sitte på Skavlan og prate, det er ikke det som er avgjørende for om en bok blir bestselger.
– Men vi tar imot aktive forfattere med åpne armer, sa Mala. Med aktive forfattere mente han forfattere som deltar i debatter, skriver innlegg, har twitterkonto og så videre. – Synlighet er selvsagt bra.
Før det ble åpnet for spørsmål fra salen fortalte Eidem om hvordan flere forlagsfolk mente at bokhandlernes behov for markedsstøtte fra forlagene hadde økt, og hun spurte om dette var tilfellet.
– Nei, sa Jonassen.– Det må i så fall være fordi markedsføringsstrategiene har endret seg og blitt dyrere, mente Grue.
Ingen nytenkning, oppsummerer NBU-leder
Møtet om bokhandlene og bestselgerne samlet fullt hus og vel så det.
– Det store oppmøtet tyder på at dette er noe som virkelig interesserer folk, mener NBU-leder Bjørn Ingvaldsen.
– Lokalet var alt for lite, de måtte stenge dørene når hundre mennesker hadde tatt plass, da sto det mange igjen utenfor som ikke kom inn. I tillegg til forfattere fra ulike sjangere, var det mange forlagsfolk og bokhandlere der. Også pressen viste sin interesse, det er alltid et tegn på at debatten er viktig også utenfor andedammen vår.
– Hva var viktigste budskapen fra forfatterrepresentanten?
– Arne Svingen la vekt på at utvalget i bokhandlene ikke samsvarer med det barn- og ungdom gjerne vil lese. Han inviterte derfor de ansvarlige i kjedene til å bli med ham på skoleturné ei uke, for å oppleve hva virkelige barn vil lese.
– Hva var viktigste budskapet frå bokhandlerkjedene?
– Min følelse er at de forsøkte å snakke ned betydningene av de mystiske bokrådene. Mange tror at bokrådene bestemmer alt som skal komme ut i butikkene, men en av bokhandelrepresentantene viste til at bare 1 prosent av butikkenes utvalg blir bestemt i bokråd. Denne ene prosenten står for 7 prosent av salget. Resten blir bestemt lokalt.
– Kom det fram noko konkret forslag som kan bedre situasjonen for de ikkebestselgende bøkene?
– Bokhandlene peker på innsatsen forlagene bør gjøre, i kontakt med lokale bokhandlere. De peker også på at bøkene finnes der, de fleste av butikkene har abonnementsordning og får inn bredden også. Et poeng de trakk fram, er den høye kostnaden det er å faktisk leie lokaler i kjøpesentrene , de har ikke råd til å ha så mange kvadratmeter tilgjenglig og dermed den plassen de ønsker seg til bøker. Det ble også snakket en del om hvor mange, eller få, eksemplarer en ”bestselger” faktisk selges i. Bestselgeren sist uke ble solgt i 2 eksemplarer i hver av butikkene til Nordli/Libris. Ei bok som selges i 200 eksemplarer totalt i samme kjede vil toppe salgsstatistikken den uka. Med tanke på at vi er fem millioner mennesker her i landet, oppleves ikke det som veldig mange.
– Er det vilje og evne til nytenking?
– Egentlig ikke. Eller, kanskje det er det. Problemet er antagelig at ingen klarer å komme opp med forslag til hvordan det kan tenkes nytt.
– Er du mer optimistisk på vegner av bredden i utvalget i bokhandlene?
– Nei, det er jeg ikke si. Men jeg ser at bokhandlene har noen poenger. Vi har ofte trukket fram det at mange av barnebøkene som tilbys er såkalte klassikere, bøker foreldre og besteforeldre kjenner igjen fr sin barndom. Bokhandlene forteller at dette først og fremst gjelder bøker for de minste. Fra 8 år og oppover selges det mest nyskrevne titler. At svært mange av disse først og fremst er oversatte bøker, gleder kanskje oversetterne mer enn det gleder oss.
Temaet var oppe på NBU-årsmøtet i 2014. Les referatet frå debatten:
Les også tidlegare NBU-artikkel: Kvalte av bestseljarar?