Summary in English: Two editorial illustrations by Svein Nyhus for a local news paper: one from 2007 packed with puns on a rainy summer, and one from 1990 on local traditions for celebrating Midsummers Eve. The oldest is made with pen and water colours, the other with grey pencils and digital colouring.
Med denne reprisen av en avistegning ønsker jeg alle en god sommer. Tegningen stod på trykk i Tønsbergs Blad i 2007, et år det var uvanlig vått i Vestfold. Journalisten ville vitse om regnet, og jeg ble med over to sider. Tegneteknikken er grå blyant fargelagt i Photoshop.
Ok. Håper været blir bedre i år.
Om stiv og løs tegnemåte
Enda dypere i arkivet fant jeg et sankthans-motiv fra 1990. Også her er det barnevennlig tøys og mye å se på.
Nå tjuefem år etterpå synes jeg den eldste tegningen virker påfallende uinteressant. Alt er pent og ordentlig, men formen er så uspennende og ufokusert at innholdet også mister betydning.
Joda, dette er bare brukstegning og lett underholdning med kort levetid, men utførelsen er rett og slett kunstnerisk umoden. Stilen er oppskriftsmessig og forutsigbar. Dessuten er uttrykket og tegnemåten uvanlig anstrengt. Jeg lager morsomme typer og forståelige poeng, pirker for å unngå feil og formidler alt så klart jeg bare kan. Men tivolifargene og komposisjonen gjør alt like viktig, like gyldig, altså likegyldig og uviktig. Sankthans-tegningen mister all kraft i ufarlig, overflatisk og stivbeint munterhet.
Jeg liker fortsatt å tulle og bidrar gjerne med uskyldig moro. Jeg liker også å ha kontroll over linjene som før. Men jeg tegner friere nå. Større erfaring som illustratør har gjort meg tryggere på håndverket og lært meg at luft og liv må til.
Det nyeste bildet øverst er litt løsere i streken, litt mer følsomt og variert. Da virker det mer levende. De fleste detaljene er fortsatt tydelig definert, men streken puster mer, er mer behagelig og ledig, og mange partier er bare antyda. Da blir det mer rom for tolkning. Bildet blir rikere selv om det er færre farger.
I 1990 var jeg forsiktig voksenfrekk og tegna kondom på bakken og pupp på svaberget. Nå har jeg blitt mye modigere. Jeg tør klusse, sleive og prøve ut ting. I alle fall litt. Ja, selvsensuren har blitt mindre. Det har dessverre også markedet for avistegninger. Sånne oppdrag får jeg ikke mer.
PS. Jeg har en forfatterkone som pleier å si at enten kan en skrive om hva som helst på en måte som bråker og støyer, eller så kan en velge farlige temaer og motiver som bråker i seg sjøl. Ja, «gå dit det brenner» er et råd hun stadig gjentar. Det tror jeg er lurt. I tegningen min brenner det, men ikke sånn. Hm. Jeg trøster meg med at «du får være den du er til det går over av seg sjøl». Tror hun og jeg får ta en prat en dag.
Se også:
• Sensurert sommertegning fra 1988
• Sommertegning fra 1998 revidert i 1996
• Kongelig sommertegning fra 2012