Ingenting er så vanskelig som å skrive enkelt, sies det. I denne serien spør vi noen barne- og ungdomsbokforfattere hvordan de jobber når de skriver lettlestbøker, hvilke valg de tar og hva som er viktig for å nå frem til leserne sine. Denne uken: Arild Rossebø.
Av Elen Betanzo
Hvilke lettlestbøker skriver du, og for hvilket alderstrinn?
Jeg har skrevet to bøker, «David skater» og oppfølgeren «Knekt brett». De er begge leseløver. Da jeg reiste i den kulturelle skolesekken fant jeg ut at 3. til 6. klasse er den ideelle alder for disse bøkene. Forlaget sier 7-11 år, og det stemmer sånn noenlunde. Barn er jo så forskjellige. Jeg mener at «Knekt brett» godt kan leses av litt eldre barn også.
Hva er det vanskeligste med å skrive enkelt?
Det er ikke vanskelig å skrive enkelt, men det er vanskelig å skrive enkelt og godt. For meg var det viktig at bøkene ble bra, og at de ikke undervurderer leseren. Bittesmå, realistiske romaner var det jeg siktet på. Jeg synes i grunn at den såkalte «begrensningen» det er å skulle skrive enkelt, er kreativt stimulerende. Det er en stor glede når det funker og man merker at dette blir litteratur.
Hva kjennetegner en enkel tekst?
Siden jeg jobber i Leser søker bok, merker jeg at jobbehjernen kobles til: En kronologisk fortelling med ikke alt for mange karakterer. Få hopp i tid og perspektiv. Klarhet og enkelhet i situasjoner. Ikke for mange vanskelige ord. Ikke for mange lange ord med konsonantopphopninger. Aldri bruk ordet «konsonantopphopninger». Ha aktive setninger og skriv gjerne i presens. Finnes masse gode råd her:
http://lesersokerbok.no/stotteordninger/10-tips-til-enkel-tekst/
Så er det dette som ikke passer inn i skjema. Hvordan det skjer, er vanskelig å si. Jeg tror det er magi.
Hvordan jobber du når du skriver lettlestbøker?
Jeg tenker ikke: «Nå skal jeg skrive lettlestbøker.» Jeg tenker at jeg vil skrive en kul bok som er interessant å skrive, hvor leseren kan identifisere seg med karakteren og handlingen driver leseren videre. Og så skriver jeg inn gamle venner i historiene, for moro skyld. Ellers er ikke den såkalte kreative prosessen så veldig annerledes enn annen skriving. Mye tvil og selvklandring og noen øyeblikk av lykke ved tastaturet.
Hvor mye tenker du på leseren når du skriver?
Jeg tenker ganske mye på leseren. Jeg tror han er en gutt på 9 år, som er en årvåken observatør. Og så er han litt tøff, da. Jeg tror han heter Herman og har en litt lang lugg som henger ned foran øynene, som han driver og kaster bort med ett lite rykk med hodet hele tiden. Jeg tenker han er en fin fyr.
Har du noen forfatterforbilder innenfor denne sjangeren?
Esop, forfatteren av «Jobs bok», Wislawa Szymborska, Stephen Crane og Richard Brautigan burde alle ha skrevet lettlestbøker, og selv om de kanskje ikke gjorde det, så gjorde de det litt likevel. Flere burde gjøre det. Jeg ligger ofte våken om nettene og fantaserer om forfattere som jeg vil få til å skrive lettleste bøker. Jeg har en hel liste. Ellers har jeg ikke så mange forbilder. Jeg liker Sanne Mathiassens bøker, men de leste jeg etter mine to bøker kom ut. Kan vi kalle henne et etterbilde?
Beste lettlestbok noensinne?
«Stig – en tur i butikken» av Johanna Emile Andersen. Den er et lite mesterverk. Stig bør egentlig bli en kultfigur. Hvis noen lagde for eksempel et dynetrekk med Stig på, hadde jeg kjøpt det.