Foto: CappelenDamm
Ingenting er så vanskelig som å skrive enkelt, sies det. I denne serien spør vi ulike barne- og ungdomsbokforfattere hvordan de jobber når de skriver lettlestbøker, hvilke valg de tar og hva som er viktig for å nå frem til leserne sine. Denne uken: Tiril Valeur
Hvilke lettlestbøker skriver du, og for hvilket alderstrinn?
Jeg har skrevet «Hopp, Morfar!», i CappelenDamms Løveungeserie, som er fra 5-7 år, og «Leo får en liten onkel”, i kategorien Min Første Leseløve, for 6-9 år, på samme forlag.
Hva er det vanskeligste med å skrive enkelt?
Det er en utfordring å få fram essensen i en historie med så få og enkle ord som mulig, men dette er også noe av det morsomste med genren.
Hva kjennetegner en enkel tekst?
En tekst som både er enkel og god, må være stram og økonomisk, og man må være veldig bevisst på virkemidlene man bruker. Det er ikke rom for sløsing.
Hvordan jobber du når du skriver lettlestbøker?
Jeg skriver ned historien først, uten å tenke altfor mye på omfang. Så ser jeg hva jeg kan klare meg uten i teksten, og begynner å renske opp. Jeg kutter og kaster, og til slutt sitter jeg igjen med så lite som mulig, men som fortsatt gir mening som en historie. Det er egentlig kutting og kasting som tar mest tid i denne prosessen.
Hvor mye tenker du på leseren når du skriver?
Det er spesielt viktig å tenke på målgruppa når man skriver lettlest. Innholdet skal treffe, og ordene skal kunne leses. Jeg tester ut på barn jeg kjenner underveis, og passer på å ikke bruke lange ord, som tar motet fra leseren.
Har du noen forfatterforbilder innenfor denne sjangeren?
Bjørn Arild Ersland er god, og Stina Wirsén setter jeg pris på.
Beste lettlestbok noensinne?
Jeg er veldig glad i «Gjett hvor glad jeg er i deg», av Sam McBratney. Den er enkel og genial, og forteller en stor og viktig historie med få og presise ord.
Les også i samme serien:
Å skrive lettlest: Arild Rossebø
Å skrive lettlest: Line Baugstø
Å skrive lettlest: Eldrid Johansen
Å skrive lettlest: Anneli Klepp