Nettsida Periskop har den siste tida hatt fokus på kvalitet i Den kulturelle skolesekken. Spørsmål knytta til framtida til DKS er aktualisert gjennom forandringane som kom i august, som inneber at Rikskonsertane tar over ansvaret for DKS frå Kulturrådet. Rikskonsertene stilte nyleg spørsmål om ein bør inkludere fleire i litteraturfeltet i Den kulturelle skolesekken. Periskop har mellom anna intervjua Ingvild Hertzog i Norsk for fattersentrum og Kristin Ørjasæter i Barnebokinstituttet.
Her er litt av det dei svarar:
Ingvild Hertzog: «– En måte å styrke litteraturen i DKS er å tørre å satse på kvalitet. Vi bygger for tiden ut Litteraturbruket hvor folk kan henvende seg for å få hjelp til å lage og utvikle litteraturproduksjoner som kan gå inn i DKS. Der får de også mulighet til å teste produksjonene i en klassesetting, noe som blir en form for kvalitetssikring.
Hun sier samtidig at litteraturarrangementene i DKS har en utfordring med å nå ut til mange nok elever.
– Dersom man teller hoder faller litteraturen gjerne litt igjennom. Selv om man selvfølgelig kan ha litteraturarrangementer i gymsaler, krever ofte den typen litteraturformidling vi driver med litt mindre grupper. Når et forfatterbesøk for én klasse kanskje koster det samme som et større arrangement for 300 elever kan det bli vanskelig for et fylke eller en kommune med dårlig råd å forsvare innkjøp av klasseromsbesøk. Dette er ikke til forkleinelse for de store produksjonene, men man trenger begge deler – både de store og de små. Når en forfatter kommer på besøk blir han eller hun gjerne mottatt som en rockestjerne. Barna vet ofte hvem det er, har lest bøkene og synes det er gøy å møte forfatteren i levende live. Det har også en egenverdi, sier hun.»
Kristin Ørjasæter: «Ørjaseter mener formidlingen av litteratur for barn og unge i DKS er ett punkt hvor mye kan gjøres.
– Det er flott med forfattermøter, men formidling av barnelitteratur kan også gjøres på andre måter. Barnelitteratur kan i dag være mer enn bare tekst og bilde. Den kan for eksempel inneholde lyd, levende bilder og er i flere tilfeller også interaktiv. Derfor må det utvikles flere former for presentasjon av litteratur i skolen. Forfattermøter har lenge vært barnelitteraturens vei inn i skolen, men barnelitteraturen kan også presenteres på andre måter som bidrar til å styrke kunstopplevelsen.»