– Jeg kan egentlig takke Lånekassen for den første ideen til «Hulder». Jeg klarte (host…) å binde renten på studielånet til 6,9 %. Og som fattig frilanser med cand.mag. og fem års lån å betale ned, var jo det ganske tullete. Men heldigvis kom jeg på: «Jeg kan jo ta flere fag!» Så i 2006 meldte jeg meg opp i drømmefaget mitt, nemlig folkloristikk. Jeg slukte alt av pensum og forelesninger. Dypt fascinert av norske myter, sagn og de mer mørke eventyrene. Det var i en forelesning om sjamanisme at jeg plutselig så Erik for meg. En innesluttet tenåring som kunne se alle disse mytiske skikkelsene vi andre ikke lenger kunne sense. Og når han først var dukket opp så kunne jeg ikke la være å skrive om ham.
Det fortel Tonje Tornes om korleis ho fekk ideen til første boka si. Tonje har nyleg vorte medlem i NBU, og har så langt skrive to bøker i ein fantasyserie for ungdom som heiter Kire-serien. Dei to bøkene har titlane Hulder (2013) og Forbannet (2015).
– Kvifor valde du skrive for barn/ungdom? 
– Jeg ville skrive de bøkene min indre femtenåring alltid har villet lese. Og jeg tror at barn og unge kan få kontakt med vanskelige, moralske og prinsipielle spørsmål gjennom sjangre som science fiction og fantasy. Selv leste jeg et X-men-blad da jeg var 12 år der en av medlemmene tar livet av seg selv. Hun het Jean Grey, og hun kunne ikke leve med de onde handlingene hun tidligere hadde utført. Historien rystet meg! Jeg grunnet mer over dødsstraff, selvmord, skyld og skam enn jeg noen gang hadde gjort før. Et annet, mer moderne, eksempel er Harry Potter og Professors Humlesnurrs dilemma. Professoren tilbakeholder viktig informasjon for Harry, fordi han tror dette er det beste for alle. Men det gjør ham til en løgner, og ungdom som leser bøkene må selv ta stilling til store dilemmaer innen nytte-etikk og den gode løgnen.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Jeg er – som alle andre tenkende vesener – opptatt av mange ting, så det er helt umulig å si at det er EN ting som jeg tar med meg inn i forfattergjerningen. Det er veldig mange. Men først og fremst er jeg opptatt av å lage gode og magiske historier.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Ha, ha. Det var litt av et spørsmål. Jeg liker å lese, spise, leke, jobbe og tenke. Helst samtidig.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg håper NBU som fagforening kan være en aktiv aktør i det digitale skiftet som kommer nå. At dere både skaper gode rammeavtaler for digitale utgivelser, men at dere også ser på de mange muligheter den digitale måten å fortelle historier på kan gi.