– Jeg har jobbet i NRK Super (tidligere Barne- og Ungdomsavdelingen) siden 2001, og kan ikke tenke meg noe givende enn å lage historier for og om barn. Jeg liker å jobbe på tvers av sjangre og lager like gjerne dokumentarer, som å skrive drama. Pluss bøker da selvsagt. Å skrive bok er fantastisk givende, men kanskje det vanskeligste jeg gjør.
Det seier Ingvild Nielsen, som vart medlem av NBU nå i haust. Ingvild har gjeve ut to bøker, Borte Vekk i 2011 (illustrert av Inger Lise Belsvik) og 10000 timer i 2015.
– Borte Vekk er en lete- og finnehistorie for førskolebarnet. Om en surrete mamma som trenger hjelp av sin årvåkne datter Mina, for å finne tingene sine, før de kan gå til byen. 10000 timer er en roman for 10 -12-åringen. Mattis dagdrømmer om å spille vegg med Norges nye superspiss Tomasz. Men hvordan skal han bli god nok? Bestevennen Weesam finner en oppskrift på nettet. En ekte en! En som kan gjøre dem til verdens beste fotballspillere. Sammen. Det er bare et problem med oppskriften. Det tar 10000 timer å følge den.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Fordi jeg sa jeg skulle i hver eneste skoledagbok og minnebok gjennom hele 80-tallet, kanskje? Jeg har alltid skrevet, og har gjort det såpass mye de siste årene at det har blitt en måte å leve på. Å få foten innenfor døren i Mangschou i 2011 var et gjennombrudd for meg, og jeg fikk troen på at dette var noe jeg faktisk kunne begi meg inn på å gjøre. Ideene slutter aldri å komme, problemet er å få tid til å iverksette alle.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Jeg er veldig opptatt av familie, og relasjoner. Det lille menneske i møtet med den store verden rundt. Jeg prøver å skrive lett og underholdende om viktige temaer i et barns liv, og ønsker å gi leseren følelsen av at den de er, og det de har å komme med, er viktig!
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Jeg elsker å tegne, men gjør det sjelden lenger. Skrivingen har lagt beslag på den tiden. Ellers lytter jeg mye til pod-kast mens jeg bretter klær. This American Life gjør det lettere å grave seg ned i den uendelige haugen. Jeg liker å spille fotball sammen med ungene mine, eller å ta dem med på kino. Den siste vi så var Knutsen og Ludviksen. Da lo vi oss skakke alle fire. Å konsumere min manns lørdagspizza er også veldig hyggelig. Hvis spising regnes som en aktivitet.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg håper NBU kan være en veileder og en støtte i ryggen når jeg skal begi meg ut på nye prosjekter i årene som kommer. Har allerede erfart at NBU kan være nettopp det. Er generelt glad i fellesskap. Går det an å si?