Foto: Lars Myhren Holand

Foto: Lars Myhren Holand

-Jeg elsker historier, i alle former og har puslet med mye. Mediet er i grunnen underordnet: Bøker, bilder, film, tegneserier … Det har alltid ligget i kortene at jeg kom til å skrive bøker, det var bare et spørsmål om når.

Det seier Siri Pettersen, som nyleg vart medlem i NBU. Ho har skrive fantasytrilogien Ravneringene, som består av Odinsbarn, Råta og Evna. siribok2

-Bøkene bygger på norrøn grunn, i et selvstendig univers og dermed kan de plasseres i sjangeren high fantasy. Råta er et mulig unntak. Den foregår delvis i vår egen verden og i vår egen tid, og kan med rette kalles urban fantasy.

-Korleis starta arbeidet med serien?

-Ravneringene startet med et par idéer som jeg trodde kunne bli en tegneserie, men det vokste seg raskt til bokformatet. Bøkene har gitt meg utrolig mye og har nådd ut til svært mange. Det inspirerer meg til å skrive mer. Historier forandrer verden, og det er en tradisjon jeg er stolt av å bli en del av.

-Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?

-Det var aldri et bevisst valg å skrive for unge. Jeg ville skrive fantasy, for fantasyelskere i alle aldre. Folk som meg selv. At den plasseres i kategorien ungdom 14+ skyldes nok norske forlagstradisjoner, og at majoriteten av lesere forelsker seg i denne sjangeren mens de er unge. Hovedpersonen Hirka er jo også 15 år i den første boka, men jeg opplever at bøkene har favnet veldig bredt og nådd ut til alle aldre.

-Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?

siribok1-Jeg liker å pirke i fordommer. Ikke bare i historiene jeg skriver, men også når det gjelder utdaterte og misforståtte holdninger til fantasysjangeren. Mennesker har en lei tendenes til å gjøre seg opp en mening basert på altfor lite informasjon og altfor få eksempler. Det trenger vi å bli minnet om ofte.

-Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?

-Folk fasinerer meg. Jeg liker å sitte på café, se på dem som kommer og går, og kanskje havne i prat med noen av dem. Jeg husker spesielt én dag da jeg kom i snakk med to damer over 70. Først ei som nettopp hadde kommet hjem fra en rundreise i Sør-Amerika. Så ei som nettopp hadde hatt slag, og sleit med å sette seg ned. Det ble en perspektivrik dag, for å si det sånn. Jeg liker å gjette hva slags typer folk er, og jeg elsker å ta feil. Så bruker jeg mye tid på sosiale medier og på å snakke med leserne mine. De er de beste!

-Kva forventningar har du til NBU?

-Jeg håper NBU fortstetter å skape gode rammer for norske forfattere, og gir meg en følelse av å være en del av et spennende og viktig fagmiljø.