-Jeg var ung da jeg begynte å skrive. Da var det naturlig for meg å skrive om unge karakterer, og med en ung fortellerstemme. Mange bøker med voksne som målgruppe handler også om ungdomstida til hovedkarakteren, men da er det ofte i et etterpåklokskapens lys. Det er noe spesielt med det å være midt hendelsene, avgjørelsene.
Det seier Ellen Fjestad, som vart medlem i NBU like før jul. Ho har gjeve ut dei to første bøkene i ein triologi om miljøaktivisten Luka på 17 år. 
-Kjæresten hennes dør på grunn av noe de har gjort sammen. Jeg prøver å si noe om hvordan det oppleves. At jorda tar han tilbake.
Ellen Fjestad liker å skrive for ungdom.
– Det er det et fint miljø å være i. Jeg opplever at unge lesere er mer tilstede her og nå. De tar ofte ting mer på alvor, samtidig som de kan ha mer selvironi enn voksne. Jeg tror ikke jeg ville ha opplevd så mange fine møter med lesere hvis jeg hadde skrevet for voksne.
-Kvifor ville du bli forfattar?
-Jeg kunne nok ha prøvd å bli noe annet, filmregissør feks, det eneste jeg visste var at jeg ville fortelle historier. Jeg tok et bevisst valg på videregående; Hva kan jeg få til med minst mulig penger, færrest mulig andre folk involvert, og helst mens jeg reiser? Pluss at jeg var opptatt språk, selvfølgelig. Som ganske ung la jeg merke til at måten vi bruker språket på avslører overraskende mye om oss, og jeg ville finne ut mer om dette.
-Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
-Miljøsaken. Og å underholde. Har man gitt leseren noen timers fristed fra noe de trenger å skjermes fra, enten det er inne i eller utenfor en selv, så er det en mer direkte måte å gjøre verden bedre på, enn ved å skrive om viktige politiske saker. Det beste hadde jo vært å få til begge deler.
Ved å skrive underholdende kan en også skape seg en stemme i det offentlige rom, som igjen gjør at man kan få oppmerksomhet rundt politiske saker en er opptatt av, ved å snakke om det utenom bøkene sine. Det kan også være en veg å gå.
-Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
-Henge med fine folk. Lage mat. Lese. Se film. Være i skogen. Planlegge en hage.
-Kva forventningar har du til NBU?
-NBU har hjulpet meg flere ganger allerede. Det er godt å ha noen å spørre når en selv mener en har rett, men noen andre som er større og sterkere hevder noe annet. NBU er en liten men sterk organisasjon, som det er lett å henvende seg til. Og så er det fint å høre til et sted. BU-forfattere er bra folk.