Dette er ei ganske finurlig bok: filosoferende, morsom, overraskende og hele tida forbilledlig i barnehøyde.
Av Bjørn F. Rørvik
Temaet er pappaer. Hovedpersonen har ikke pappa, hun (eller han, for det tegnede barnet er ikke eksplisitt gutt eller jente) vet ikke hvem pappaen sin er. Derfor betrakter og katalogiserer hun alle pappaer hun ser, mens hun lurer på hvordan hennes egen pappa kan være. Men finner hun pappaen sin eller ikke? Se, det gir ikke boka noe tydelig svar på. Den har ikke noen story med løsning, og det er kanskje en liten svakhet rent dramaturgisk, men samtidig kan jo leseren gruble videre på hvordan det går og lure litt på hvem som eier hånda i vinduet på siste oppslag. Antakelig er det mamma som vinker, men hvem vet?
Les hele omtalen på nbutipset.no: