Summary in English: Danish translations of Gro Dahle’s/Svein Nyhus’s picture book «Akvarium» and Svein’s «Ole er Ole» (Norwegian title «Lars er Lars») are out.
Det danske forlaget Jensen & Dalgaard har nylig gitt ut to bildebøker jeg har illustrert: Gro Dahles «Akvarium» fra 2014 og min egen «Lars er Lars» fra 2011. Den første boka er også anmeldt i avisa «Politiken».
Flinke og pene bilder
Anmelderen i «Politiken» beskriver illustrasjonene i «Akvarium» som «billeder, man aldri glemmer». Det er jo hyggelig. Likevel er det mer interessant å lese kommentarene til Stian Holes bildebok «Morkels alfabet» som er omtalt på samme side. I møte med Stians overjordisk vakre og teknisk fullkomne datakollasjer spør bokanmelderen om «kan man også blive for dygtig? […] Det er svært ikke at blive imponeret. Hvorfor bliver man så ikke berørt?»
Stian er verdensmester i å lage magiske drømmebilder av fotografier og grafisk dekor. Allikevel har kritikeren et poeng. Overdreven estetisering kan svekke uttrykkskraften i et kunstverk. Bilder kan bli så vakre og teknikken så suveren at visuell form og håndverk blir viktigere enn motiv og innhold. Effektmakeriet blir så blendende at det overstråler alt annet. Verket blir en oppvisning i flinkhet, en idrettsprestasjon og et sirkusnummer, ikke en kunstopplevelse som vekker, løfter og flytter betrakteren til nye steder og erkjennelser. Hypnotisk skjønnhet er fantastisk, men kan i feil sammenheng også formidle noe annet og det stikk motsatte av budskapet ellers.
Ok.
Jeg elsker Stian Holes uendelig rike bøker. Jeg elsker ekvilibristisk artisteri og lar meg bedøve uansett hva det gjelder. På den annen side har jeg også stor sans for det enkle og mer tilfeldige, det sjarmerende personlige og menneskelige jeg kan kjenne meg igjen i.
Flinke bilder gir deilig rus i øyeblikket. Men uttrykk som gjør motstand, som stikker, kladder og forstyrrer, når dypere inn. De smitter og sitter lenger i. Eller kanskje ikke? Det beste er nok en blanding. Høyt og lavt, lett og tungt, rett og galt. I passe mengder. Ja, mangfold, variasjon og kontraster er det beste! Både sammen og hver for seg. Jo, det liker jeg.
Personlig er jeg ikke verdensmester i annet enn å være meg sjøl. Dessverre og heldigvis. Likevel prøver jeg å være skikkelig flink. Jeg vil prestere og imponere. Det ender med at jeg kjærtegner bildene mine til det ikke er skarpe kanter igjen og alle bakterier er borte.
Sånn var det med bildene i «Akvarium». Da jeg prøvde å gi de glatte datategningene stofflighet og tekstur, og gi boka større visuelt særpreg, overarbeida jeg illustrasjonene. Jeg gjorde dem for pene for alvoret i boka, og samtidig for dystre og stive. Jeg elsker nemlig pirk og kontroll, og imponerende håndverk, men flekker og feil og fri flyt likner mer på det levende livet. Ja, det uperfekte er det perfekte. Det er en fin trøst når jeg ikke får det til som jeg vil.
Enkelhet
Jeg synes forresten det danske omslaget til «Ole er Ole» er finere enn den norske originalen. Mine egne bokstaver, der jeg nettopp prøver å være rik og ruskete, konkurrerer med forsidefiguren om oppmerksomheten. Den danske typografien lar hovedpersonen stå i fred. Rein og enkel. Det passer godt til en nedstrippa småbarnsbok som dette.
Så lærte jeg dét òg. Alt kan ikke være like stort og like viktig. Like gyldig blir likegyldig.
Les også:
• En fantastisk forhistorie til «Akvarium»
• Flere omtaler av «Akvarium»
• Andre bøker på dansk: «Silkesød», «Elis kuffert» og «Vrede mand»
Forresten: Seinere i år kommer også Gros og Kaias «Krigen» på dansk. Det blir fint.