I vår tid står verden overfor store klimautfordringer, og en offentlig diskusjon om dette er allerede godt etablert. Dette avspeiler seg også i barne- og ungdomslitteraturen. Hva skjer med den klassiske fortellerstemmen når et litterært prosjekt har et så tydelig samfunnspolitisk budskap som klimaendringer?

Det spør Birgitte Eek, seniorrådgiver informasjon og formidling ved Norsk barnebokinstitutt, i artikkelen «En fabel for de stemmeløse – om fakta og fiksjon i litteratur om klima».

«Det er ikke noe nytt at barne- og ungdomslitteratur speiler samtiden. Selv ble jeg godt indoktrinert med konsekvensene av skilsmisse, abort, mobbing og misbruk av narkotika på 70-tallet, og godt inn på 80-tallet. Å være ung er forjævlig av Christiane F. lå øverst i bunken. I dag er forfattere som Simon Stranger, Annette Münch og Gro Dahle sterke stemmer for temaer som papirløse flyktninger, jentemobbing, misbruk av anabole steroider, og barn som opplever at familie og trygghet er to forskjellige ting.

Men får vi en annen utfordring i skjønnlitterære fortellinger om klimaendringer? At jorden blir varmere, havet stiger, polene smelter og forutsetningene for matproduksjon endrer seg, påvirker hele menneskeheten, ikke bare utvalgte grupper. Vi mister de vante båsene å putte verden inn i fordi vi alle blir berørt. Det er ikke lenger vi og dem, men oss. Samtidig er de endelige konsekvensene av klimaendringene ennå ikke mulig å fastslå, selv om forskningen er kommet langt på vei i å skissere dem og beskrive prosessene som er i gang.

Når framtiden skal pensles ut i disse fortellingene må derfor diktningen til igjen. Tilgjengelige fakta som innlemmes i fortellingen må bygges videre på. I tillegg får fortellingene en etisk dimensjon når det er menneskehetens eksistensgrunnlag som står på spill. I artikkelen skal jeg se nærmere på Anna. En fabel om klodens klima og miljø av Jostein Gaarder (2013) for å se hvordan forholdet mellom fakta og fiksjon blir løst. Også andre bøker for ungdom med klimarelatert innhold vil bli nevnt underveis,» skriver Eek.

Hele artikkelen kan du lese her: