Styret i den norske Forfatterforening går inn for å ta opp den nye praksisen til Kulturrådet med innkjøpsordning utan ankenemnd. Saka kjem opp som forslag under årsmøtet 2.-3. april.
Det innsende forslaget som styret støttar, lyder: «I forbindelse med omleggingen av innkjøpsordningene, henstiller årsmøtet i DnF til Styret å ta opp den nye praksisen uten ankenemnd, med sikte på å få tilbake ankenemndene eller annen ordning som i samme grad kvalitetsikrer avgjørelsene.»
Den nye ordninga har vore ein del omtalt og kritisert på etterjulsvinteren, eit år etter at den tok til å gjelde, mellom anna gjennom innlegg i Klassekampen. Jan Thon har tatt opp rettstryggleiken til forfattarane, og Jan Erik Vold har skrive om ei udemokratisk ordning.
Arne Vestbø, seksjonsleder, seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål har i to artiklar i avisa svart på kritikken mot vurderingsutvalget for lyrikk. Innlegga er lagt ut på nettsida til Kulturrådet.
Han skriv mellom anna:
Avviklingen av ankenemnda var først og fremst faglig begrunnet, men også økonomisk. Siden 2015 var det første året med det nye systemet, er det for tidlig å si noe helt klart om den økonomiske gevinsten. Kostnadene til utvalgsarbeid er omtrent likt som tidligere. Det skyldes blant annet at det nå er fem medlemmer, inkludert suppleanten, som leser alle bøker som meldes på innkjøpsordningen, sammenlignet med tre medlemmer tidligere. Ankenemndas fem medlemmer leste bare de bøkene som ble underkjent i første instans. De siste årene har Kulturrådet brukt ca 2,5 mill av Norsk kulturfond på innkjøp etter ankenemndenes behandling. Disse pengene går fremdeles til norske forfattere og forlag, men er blant annet medvirkende til at Kulturrådet nå kan betale mer for de bøkene som faktisk blir kjøpt inn. Det er altså her gevinsten er størst.