Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt etterlyser i en fersk artikkel på barnebokinstittuttet.no norsk barnelitteratur med et ikke-vestlig perspektiv på verden. Norske barn vet veldig lite om dagliglivet i de deler av verden som ikke snakker engelsk, skriver hun. Ei bok som har alt Ørjasæter ber om er Øistein Høllelands lille novellesamling Tigermannen.
Det er riktignok tre år siden denne boka kom, men den fortjener å bli trukket fram.
Alle de seks fortellingene er skrevet i førsteperson og med fem forskjellige barn som fortellere. Tre foregår i Norge, to i Bangladesh og én i Zimbabwe. Barna som forteller opplever hver sin dramatiske hendelse: en skolekamerat dør, en far er drept av en tiger, ei jente og lillesøstra hennes har nettopp flytta til slummen. Samtidig er håpet om et liv og ei framtid sterkt til stede i teksten. Hølleland bruker korte, konkrete setninger, han får fram lukter og stemninger, dialogene flyter fint.
Alle fem hovedpersonene er helt vanlige barn. De er lette å forstå, selv om noen av dem lever langt borte. Etter å ha lest Tigermannen sitter jeg med følelsen av at nå har jeg lest ei bok som handler om noe ordentlig. Noe essensielt.
Forfatterveteranen Hølleland skriver på et muntlig og vennlig radikalt bokmål uten fiksfakserier. Han tar unger på alvor, og han tar livet på alvor. Tigermannen er ganske enkelt ei god bok. Er det lov å håpe på flere slike tekster fra Øistein Hølleland?
Bjørn F. Rørvik
Øistein Hølleland
Tigermannen
Korte fortellinger/noveller
Tussilago forlag 2013.
79 sider
Fra 8-12 år