– Eg er ikkje meg. Eg er mormor. Då ho var lita. Då det var krig.

Bok nr. to om Dagny som har den uberegnelige egenskapen at hun plutselig blir til sin egen mormor – og ikke sin egen mormor som gammel, men mormor som jente, under krigen. Dette originale og litt teskjekjerring-aktige grepet fungerer overraskende bra. For selv om Dagny opplever krigshverdagen som mormor, er hun ikke forandret inne i hodet, så hun ser hele tida omgivelsene med erfaringene til en 10-åring fra 2000-tallet.

I den første boka om Dagny, “Dei et ikkje sjokoladepålegg i krigen”, handla det om å få motstandsfolk over til England, tyskere på husransaking etter radioer, og hevntokt med skremmende bombefly. I bok to er sjøen minelagt og krigen går mot slutten. “Mormor-Dagny” og kameraten Kalla finner ei mystisk kasse i fjæra. Den inneholder limpets, en slags bomber som noen har forsøkt å gjemme. Kalla får straks den gode idéen at han vil gjøre en sabotasjeaksjon mot tyskernes lokale hovedkvarter.

Ingunn Røyset skriver svært sikkert og godt. Det er korte, presise setninger, levende dialoger og troverdige, tydelige personligheter hele veien. Bøkene om Dagny er fine å lese høyt i klassen, men de er også spennende å lese på egen hånd for en som liker bøker.

Handlingen og personene er løselig bygd på historiske hendelser og lokale kilder som oppgis bakerst i boka. Forfatteren planlegger også ei tredje bok, som skildrer det som skjedde i bygda etter at freden kom.

Bjørn F. Rørvik

Ingunn Røyset

Aldri fred å få

Samlaget 2015

246 sider

Roman

For små- og mellomtrinnet