Foto: Nordisk råd
Dei nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016 frå Island, er Ragnhildur Hólmgeirsdóttir for romanen «Koparborgin» (2015) og Arnar Már Arngrímsson for romanen «Sölvasaga unglings» (2015).
Koparborgin (”Kobberbyen”)
er ei ungdomsbok der handlingen utspelar seg på ei ubestemmeleg tid i en uidentifiserbar by i Europa, ein by som er trua av ein dødeleg epidemi. Innbyggjarane brenner ned det infiserte fattigkvarteret i utkanten av byen, men ein enkelt gutt, Pietro, overlever. Han vender tilbake til byen fordi han ikkje har noko anna val.
Byen har før i tida vore vakker og rik, og var ein gang en stormakt der handel og forretningsliv blomstra. Nå har byen vorte degenerert, og foreldrelause born gjennom tre århundre halde til i ein forlatt børsbygning. Dit søkjer hovudpersonen Pietro seg, men han teier om si eiga fortid. Litt etter litt kjem mystikken inn i historia, for byen er gjennomsyra av magi, svart så vel som kvit.
Juryen skriv:
Koparborgin er en usedvanlig velskrevet bok, tett og begivenhetsrik, og veldig spennende. Hovedpersonene tegnes med tydelige trekk. Barna i historien har en utrolig evne til å overleve, men dette har også sine omkostninger. Ikke desto mindre knyttes de til hverandre med faste bånd. Koparborgin er dessuten en historie om grådighet og korrupsjon som brer seg til hele det politiske systemet og berører alle familier, så barna ser ingen annen utvei enn å avskrive byen og begynne forfra på et nytt sted.
Ragnhildur Hólmgeirsdóttir (f. 1988) er nyutdannet fra Islands Universitet med historie som fag og middelalderen som spesielt interesseområde.
«Sölvasaga unglings»
Foto: Nordisk råd
Sølvi er 15 år gammal og plutselig «foreldrelaus». Foreldra hans har bygd eit altfor dyrt hus og skulder altfor mange pengar. Deikrangler ofte, men har nå bestemt seg for å ta det best lønna arbeidet dei kan få for sommaren, og drar i kvar si retning.
Sølvi blir sendt ut på til farmora på landet, ei eldgammal «heks». Han får verken ta med seg telefonen eller datamaskinen sin, og desse to apparata er dei einaste vennene han har, bortsett frå Skygge, som er ein like stor tapar som han sjølv.
Juryen skriv:
Sølvi hater skolen, hater foreldrene, hater livet på landet og hater klisjeer. Den verste klisjeen er at problembarn fra byen har godt av å komme ut på landet og jobbe. Det har ikke Sølvi tenkt at skal skje. Han er veldig sint og virker forrevet, som en katt som har vært i slagsmål. Hvis foreldrene tror at han vil bli modnet og komme til fornuft ved å være hos bestemoren ute på landet, skal han nok vise dem at det ikke virker. Men det er kjedelig å bare kjede seg. Det er også vanskelig å motstå de gode menneskene som finnes rundt ham, og litt etter litt kommer det ro over gutten, men aldri særlig lenge om gangen.
Sölvasaga unglings (”Sølvi, sagaen om et ungt menneske”) gir et virkelig vakkert innblikk i stormene som raser i følelseslivet hos unge mennesker som trenger veiledning, men ikke holder det ut, som er besatt av seksuelle impulser ingen vil se eller høre, som frykter å bli forkastet og tørster etter anerkjennelse, men ikke kan finne den rette veien til noe som helst. Romanen er muntert skrevet og humoristisk. Sølvis skapende evner er kolossale, men boka viser samtidig hvor vanskelige ungdomsårene kan være, og hvor kort det kan være til skjebnesvangre ekstremer.
Arnar Már Arngrímsson (f. 1972) er lærer i islandsk ved gymnaset i Akureyri.
NBU-sida presenterer alle dei nominerte i sommar, les også: