Max begynner på en ny skole og ligger lavt. Han ble mobba på den forrige skolen, og til slutt sprakk det. Så nå har familien flyttet, og Max har fått en ny sjanse.
Leseren får raskt sympati for Max, og når han etterhvert får to venner som kanskje ikke er så gode, leser en med en voksende klump i magen. Klarer Max å holde på egne grenser?
I klassen til Max går også Trond. Trond er annerledes, har lange armer og egen assistent. Så lenge Trond er der, er Max, trygg, finner han ut. Det er Trond de andre plager, ikke han.
Men Max dras mot Trond. Max prøver å få Trond til å stå på egne grenser, og kanskje prøver han litt for mye. Forholdet mellom disse to guttene likte jeg godt å lese om, det er fullt av uvisshet, spenning og varme.
Å lese om familien til Max var sårt. Max er det eneste barnet, og foreldrene er veldig opptatt av at han skal ha det bra. Når han ikke har det bra, blir det en tilleggsbelastning at foreldrene tar det så tungt.
Bare la meg være i fred er Bergljot K. Nordals debut som ungdomsbokforfatter. Hun har skrevet romaner for voksne tidligere, og hun har gått på Barnebokinstituttets forfatterutdanning. Det merkes at boka er godt gjennomarbeidet og godt skrevet. Det er ikke så mange sider i boka, men den forteller en ganske voldsom og sår historie om å sette egne grenser og å tørre å være seg selv. Alderen til Max er ikke spesifisert, men jeg tenker at han kan gå både på ungdomsskolen og videregående. Den vil være fin å lese sammen, for her er det mange viktige temaer som tas opp på en god måte.
Av Linn T. Sunne
Bergljot K. Nordal
Bare la meg være i fred
Aschehoug 2016
Ungdomsroman
114 sider