— Jeg har alltid skrevet og lest masse, og jeg opplevde veldig tidlig at litteraturen var et godt sted å forstå seg selv utfra. Der fant jeg trøst og samhold og verdener jeg kunne være fri i, samtidig som de ga meg en bedre forståelse av det livet jeg levde også utenfor lesekroken min. Gode historier er så essensielle for mennesker tror jeg, at drømmen om å få være en del av dem som kan fortelle godt, våknet ganske tidlig.
Det seier Mina Lystad om kvifor ho ville bil forfattar. Mina vart votert inn som ny medlem i NBU i desember. Ho har skrive to bøker for aldersgruppa 6-9 år, «Helmer og Matilda, Aksjon Bestevenn» og «Alfred må lese høyt». Dei handlar begge om å vera liten og redd, men ganske modig likevel.
— Det synes jeg det er viktig å skrive om. At det ene ikke utelukker det andre, og at man vinner mye hvis man tør å stå i alle de skumle og overveldende følelsene man innimellom treffer på som menneske.
— Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?
— Fordi de er et så gøyalt, smart og samtidig krevende publikum. Jeg opplever at barn i mye mindre grad enn voksne lar seg forføre av formen, altså det fikse språket, og at man derfor må være mye tydeligere på hvilken historie man faktisk forteller. Og så er de utålmodige. Du har liten tid på å få dem med. Det er utfordringer jeg synes det er innmari gøy å jobbe med. Spesielt det innholdsmessige, at man må være så krystallklar på hva slags historie man egentlig forteller. Det er gøy. Også elsker jeg barne- og ungdomslitteratur da. Den er jo best.
— Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
— Jeg er så fersk at akkurat nå er jeg mest opptatt av å bare skrive mer, og bidra til enda flere barn leser flere bøker. Når det gjelder barneboksjangeren helt spesifikt, hadde det vært gøy å være med på å løfte barnelitteraturen litt høyere opp i norsk media. Jeg visste lite om det at barne- og ungdomslitteratur sjelden blir skrevet om eller anmeldt når jeg begynte å skrive barnelitteratur selv, og ble helt ærlig veldig overrasket over det. I TV-bransjen, der jeg til daglig jobber som manusforfatter, har barnelitteratur høy status og er noe mange drømmer om å skrive. Også er jo barne- og ungdomslitteratur så viktig. Både for voksne og for barn. Det må settes av mer plass til den litteraturen på kultursidene, rett og slett.
–
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
— Aller, aller best liker jeg å være sammen med familien min, datteren min Ellinor på ett år og kjæresten min Pål. Og så liker jeg å rusle rundt på Sagene der vi bor, eller reise til varmere strøk på vinteren.
— Kva forventningar har du til NBU?
— Jeg gleder meg enormt til å bli en del av et større fellesskap av folk som skriver for barn og unge! Årsmøter og samlinger. Jeg skal kaste meg inn i det med liv og lyst, og er veldig glad og stolt over å få være en del av denne gjengen!