— Det er veldig befriende å forsvinne inn i sin egen boble og skape sin egen virkelighet. Av og til er skrivingen en slags terapi for meg, jeg kan skrive meg vekk fra grå hverdag og inn i godfølelsen.
Det svarar Marius Horn Molaug, ny medlem i NBU frå desember, på spørsmålet om kvifor han ville bli forfattar.
— Sånn var det på en måte da jeg var yngre også. Jeg lagde tegneserier, tulleradio og den slags, diktet opp tøysete historier. Har alltid bedrevet en form for virkelighetsflukt. Men jeg tenkte nok aldri at det var forfatter jeg skulle bli. Det var først for et par år siden jeg fant ut at alle ideene mine kanskje kunne brukes til noe fornuftig.
— Kva slags bøker har du skrive?
— Jeg har skrevet Verdens verste barnebøker! Fire stykker: Verdens verste rektor, ferie, jul og bursdag. Fæle bøker til enhver anledning altså.
— I hovedrollene finner vi kompisene Ruben og Kent som strever med sitt og stadig havner i vanskeligheter. Ruben er redd, Kent er uredd. Men begge er fulle av fantasi og ideer. Sammen legger de mer eller mindre glupe planer for å unnslippe det som er verst. Bøkene er humoristiske, men under den tøysete overflaten kan man med riktige briller skimte seriøs tematikk.
— Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?
— Jeg føler meg hjemme i barnas verden. Jeg er en barnslig sjel, av og til mer barn enn voksen. Jeg har mange småsøsken, tre barn selv og en tegneseriejobb der leserne er barn i alle aldre. Så det måtte nesten bli sånn. Samtidig begynner jeg aldri å skrive noe jeg TROR barna vil like, jeg tar alltid utgangspunkt i det jeg selv finner interessant og gøy. Da pleier det som regel å fungere for barn også.
— Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
— Det må være å spre leseglede, kanskje særlig til de barna som strever litt med å lese. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre til barn med lese- og skrivevansker som forteller at bøkene mine har hjulpet dem og fått dem hekta på lesing. Jeg heier på kombinasjonen tekst og tegninger. Historiene mine er alltid visuelle, enten de er fortalt som tegneserier eller barnebøker. Verstingbøkene er helt avhengig av de gode tegningene som senker leseterskelen og lokker barna inn i historien.
— Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
— Henger med de morsomme barna mine. Ellers: fotball, lese bøker, se serier og filmer. Resten av tiden bor jeg i Andeby, der jeg jobber som Donald-redaktør. Donald er en stor del av meg. Noen ganger føler jeg meg som halvt and, halvt menneske. 
— Kva forventningar har du til NBU?
— Jeg har inntrykk av at NBU er en nyttig forening som taler forfatternes sak og tar opp viktige saker. Gleder meg til å sette meg mer inn i arbeidet deres fremover!