Islandske Arnar Már Arngrímsson, som i haust vann Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for debutromanen Sölvasaga unglings («Sølvi, sagaen om et ungt menneske»), er ambivalent til merkelappen «ungdomsroman».
Boka fortel historia om ein islandsk gutt på femten år, som blir sendt av garde til farmora sin på landet i fleire veker. Han skal på avvenning fra digital avhengigheit, og blir tvinga til å vera til i livet. Det blir ei oppvaking på fleire plan, og lesaren blir kjent med ein tenåring full av motsetningar.
Arnar Már Arngrímsson er intervjua på nettsida Periskop, der han mellom anna blir spurt om han sjølv tenkte på boka si som ein ungdomsroman?
– Nei, jeg misliker når noe blir satt i en bås. I dette tilfellet var det tittelens referanse til «ungdom» som ble utslagsgivende. Folk har en tendens til å se litt ned på denne kategorien. Anmeldelsene av boken her på Island bærer også preg av en annen tone enn den som vies generell skjønnlitteratur. Det kan virke som om ungdomskategorien begrenser mottakelsen av boken. Det er for eksempel ingen anmeldere som har trukket frem at romanen har flere lag.
– Det er et relativt nytt fenomen på Island, og sikkert i resten av verden, at man skriver på boken hvilken aldersgruppe den er beregnet på. Selv er jeg født i 1972 og blant min generasjon var det vanlig å lese bøker som handlet om ungdom, uten at de ble regnet som barne- eller ungdomsbøker, for eksempel av Halldor Laxness, seier forfattaren til Periskop.
Du kan lesa heile intervjuet med Arnar Már Arngrímsson om boka, om generasjonskløft og om arbeidet med ein oppfølgjar på periskop.no:
– Jeg hadde det absolutt i tankene, sier Arnar Már Arngrimsson, på Skype mellom Island og Norge.
– Ideen, som jeg etter hvert forkastet, var å skrive historien som en kort islendigesaga i gammel stil. Likevel har jeg beholdt selve grunnmotivet fra sagaene, nemlig fortellingen om en ung hovedperson som reiser utenlands for å vise seg verdig. På en måte er det jo dette Sölvi gjør, bortsett fra at han blir sendt bort på landet i stedet. Det har blitt slik i dag at foreldrene må tvinge barna til å bli voksne, gjerne ved å sende dem bort. Jeg tenkte også mye på æresbegrepet, hvordan han gradvis lærer å stå på egne ben og ta hederlige