NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag: Anneli Klepp. Anneli har vore medlem sidan 2010.
— Kva betyr NBU for deg?
— Når jeg tenker på NBU, blir jeg glad. For her er det engasjerte, kunnskapsrike forfattere i ledelsen, som jobber for og strekker seg for medlemmene innad i organisasjonen, og for synlighet og posisjon utad i samfunnet. Å treffe andre NBU-ere, som jo i sannhet er en forsamling med rare, sære, snille, inn- og utadvendte, morsomme og glødende forfattere, akkurat som meg selv, gir meg en unik anledning til vennskap og møter med likesinnede, som vet det meste om forfatterhverdagens utfordringer og gleder.
— Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram?
— Her vil jeg heller være generell: For generelt sett lar jeg meg ofte imponere av dyktigheten til mine forfatterkolleger. Dessuten synes jeg barne- og ungdomsbokforfattere er utrolig hyggelige folk. Snille folk med sterke meninger. Folk som vil noe godt for andre og som, midt i leken og moroa, tar sitt forfatteransvar på alvor.
— Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt?
— Jeg har skrevet og hatt behov for å uttrykke meg skriftlig helt fra jeg begynte å skrive som 5-åring. Å skrive har vært min ventil. Å kunne leve av å skrive og formidle er en drøm i oppfyllelse. Og hadde jeg ikke kunnet leve av det, ville jeg ha skrevet allikevel.
— Har du noko ønske for NBU?
— Noe av det viktigste NBU kan gjøre, er kanskje å sørge for at medlemmene føler seg sett og hørt og trives. Dermed spiller vi alle bedre som lag, og prosesser går lettere.