Foto: Anja Ivanowitz
— Jeg er en av dem som alltid har villet bli forfatter. Jeg tror det handler om kjærlighet til gode fortellinger. Jeg har jobbet hardt og målbevisst for å få det til, men jeg trengte lang modningstid.
Det seier Lise F. Grimnes, som nyleg vart medlem i NBU. Lise har gjeve ut to ungdomsromanar, Kaoshjerte (2014) og Blodskraft (2016.
— Jeg har det alltid best når jeg sitter for meg selv ved et skrivebord og jobber med de tingene som jeg synes er aller morsomt. Å dikte opp en hel verden akkurat som jeg selv vil ha det, i mitt eget selskap. Lage orden og systemer, pusle med setninger og ord, skrive akkurat det jeg selv vil. Det kan liksom ikke bli bedre. 
— Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?
— Jeg kan ikke huske å ha valgt det helt bevisst. Det bare ble sånn da jeg skrev. Kanskje fordi jeg fortsatt har noen leseopplevelser i meg fra jeg var ung, blant annet Maria Gripe sine bøker, og det var naturlig for meg å være i forlengelsen av de opplevelsene?
— Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
— Jeg er opptatt av kvalitet i det segmentet som på klingende norsk heter YA-litteratur. Her er det enorme mengder søppellitteratur, men også mye bra, og av og til undres jeg over hva som blir kjøpt opp av forlagene. Det er også spennende hvordan norske forfattere kan utfordre og plassere seg innenfor sjangeren. Jeg gleder meg i det hele tatt til vi får flere stemmer enn de amerikansk-engelske til å runge når det gjelder ungdomsbøker. Tenk når vi får den første persiske fantasy-suksessen! Dette handler om rettigheter og muligheter for forfattere fra land hvor det knyttes utfordringer til det å være en fri forfatter, for eksempel fra Midtøsten og en del andre områder. Dette er jeg opptatt av!
— Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
— Da er jeg i stallen og i skogen sammen med hesten min.
— Kva forventningar har du til NBU?
— NBUs viktigste oppgave er å sørge for at normalkontrakten, bibliotekvederlaget, avtalen med Norsk Kulturråd og kopieringsvederlagene kan leve og bli sterkere. Det er disse avtalene som har gitt norske forfattere arbeidsmuligheter og som har sørget for at barne- og ungdomslitteraturen i Norge står så sterkt som den gjør.