NBU fyller 70 år i år, og det skal sjølvsagt feirast og markerast på ymse vis. I samband med jubileet intervjuar vi medlemmene. I dag:  Grete Kristine Jenseg. Grete har vore medlem sidan 1988 eller 1989.

Kva betyr NBU for deg?

De fleste forfattere debuterer i såpass høy alder at de som oftest er i arbeid og kanskje allerede har medlemskap i en fagforening.  Jeg var medlem i både NTL og i Norsk Skuespillerforbund og hadde erfaring med hva en fagforening kan bety.  Den er en viktig støtte for den enkelte, samtidig som det er viktig at den enkelte støtter foreningen!  I tillegg var NBU (som het ULF den gang) kjent for å være en hyggelig forening som tok godt imot sine nye medlemmer.  Så med to bøker utgitt, søkte jeg medlemskap og trivdes med foreningen fra første stund.  Alle gode kolleger har jeg truffet der.

Har du noko særskilt minne du vil trekkje fram? 

Spesielt godt er minnet fra Litterært Råd der jeg satt i fem år, det siste året som leder.  Det er masse  som skal leses og leses grundig. Langt fra alle bøker fyller kravene til en Nobelpris, men det å ha fått sjansen til over tid å lese på denne måten, og se hvor stort mangfoldet i norsk barne- og ungdomslitteratur kan være, det var veldig berikende og har gitt mange aha-opplevelser. 

Kor viktig har forfattarskapen vore i livet ditt? 

Det å være skuespiller er også å fortelle en historie, grave i en skikkelses sjelsliv og å forholde seg til språk. Men jeg hadde alltid visst at jeg skulle skrive, og slik ble det.  Det kjennes som å ha to hjem, et i teatret og et i forfatterskapet.  Jeg er kjempeglad og takknemlig for at jeg har fått sjansen til å bo i begge disse hjemmene. 

Korleis tenkjer du deg NBU framover – kvar går vi?

Noen av oss snakket om dette på siste medlemsmøtet i høst: går NBU mer og mer mot å være et laug?  Foreningen vurderer søkerne før opptak, utgir en slags essays- og foredragshefte årlig, og har bl.a. vært initiativtaker til utdanning både innen skriving av bøker og dramatikk.  Personlig mener jeg det er både fordeler og ulemper ved dette.  Kunne det være noe å diskutere på et medlemsmøte?

Har du noko ønske for NBU? 

Ved 50-årsjubileet i 1997 skulle NBU presentere seg ved bl.a. å gi ut en bok på Gyldendal og en på Samlaget.  Utgangspunktet var at medlemmene skulle sende inn bidrag, og så skulle redaktørene plukke ut hvilke bidrag som skulle med.  Personlig var jeg helt uenig i dette.  Jeg mente (og mener) at en fagforening ikke skal velge og vrake mellom medlemmene når det gjelder en slik presentasjon.   Alle som ønsker det, skal med.   Redaktøren på Gyldendal, Tor Fretheim, var enig.  Det endte med at forlaget fikk litt mer pengestøtte og kunne ta med alle innsendte bidrag.  Det ble 115.  Og det er dette jeg ønsker for foreningen i fortsettelsen også: den skal være alle medlemmenes forening, ikke noe A- og B-lag. Alle som er blitt lest og grundig vurdert av et kvalifisert litterært råd og tatt opp som medlemmer, er bra nok, og foreningens oppgave er å inkludere alle.  MEN: for noen år siden ble det foreslått at NBU kanskje skulle dele ut en årlig litterær pris til et medlem, og det kom forslag om en ungdomspris. Jeg skulle ønske at det tvert om ikke ble tatt hensyn til alder, men at Litterært Råd ville løfte fram en forfatter som på tross av kvalitetsbok/bøker var ganske usynlig i mediebildet.  Det kunne fint være en fagforenings oppgave.