NBU fyller 70 år i år, og det skal feires og markeres! I forbindelse med jubileet intervjuer vi flere medlemmer. I dag: Dag Larsen, som har vært medlem i 31 år.

Dag Larsen Foto: Anne E. S. Enger/Norsk barnebokinstitutt

Hva betyr NBU for deg?

NBU er en unik forfatterforening, også i verdensmålestokk. Jeg vet ikke om noen annen barnelitterær forfatterorganisasjon som også forhandler kollektive avtaler og kontrakter på vegne av sine medlemmer. I alle de andre nordiske landene, for eksempel, er barnebokforfatterne organisert i foreninger sammen med voksenbokforfattere eller i skribentorganisasjoner. Der står de ikke akkurat sterkt. Vi har sannsynligvis de beste kontraktene i verden. Men det sier ikke så mye, egentlig. Vi skriver på et lite språk og opplagstallene er normalt ikke høye. Men NBU har bidratt sterkt til å gi barne- og ungdomslitteraturen her til lands styrke og identitet. Og det har skjedd mye. Jeg tipper at når litteraturhistorien skal skrives om femti år, vil det stå at fornyelsen av norsk litteratur fra 70/80-tallet ikke skjedde så markant i voksenlitteraturen som i barne- og ungdomslitteraturen. NBU har vært med på å bidra til at det kunne skje.

Har du et spesielt minne du vil trekke frem?

Tormod Haugens foredrag om å skrive for barn. Han holdt det på bokmessa i Gøteborg, jeg tror det var i 1987. Han hadde bare sju ord på en lapp da vi kom dit. Og så gikk vi på fest og holdt på til lyse morgen, men stilte tappert med røde øyne og stålånde klokka ti til noe Tormod mente var en sal for 50 pers. Men der inne satt det 400 svenske lærere og bibliotekarer og noen norske, svenskene med blokk og blyant. Han ble introdusert omtrent som Elvis og hadde selvfølgelig mista lappen. Men han skura ned på grunnfjellet den dagen og holdt en times foredrag om hvorfor det å skrive for barn og ungdom ikke bare er et spørsmål om å skrive, men om å skrive på liv og død. For Tormod var det å skrive for barn et eksistensielt spørsmål, og når han for ikke lenge siden ikke fikk til å skrive, så døde han. Tormod er en portalfigur i norsk litteratur. Han var svært sårbar og veldig sterk på samme tid. Jeg savner ham.

Hvor viktig har forfatterskapet vært i livet ditt?

Jeg debuterte med diktsamling da jeg var 25, så i år har jeg holdt på i 40 år. Det er noen temaer i forfatterskapet, som det provinsielle og å være liten – uansett alder – som har vært der hele tida, og som sikkert har noe å gjøre med livet mitt når jeg ikke skriver. Forfatterskapet har vært med når jeg ikke klarer å sitte stille og skrive, men må engasjere meg. Og engasjementet har tatt mye tid fra skriving, det er sant. Men folk velger, ikke sant? Og valgene har ikke vært så vanskelige. Så har jeg valgt å bruke tid på annet enn forfatterskapet og har likt å kunne gjøre det. Men det jeg har gjort hadde ikke latt seg gjøre uten skrivinga.

Hva tenker du om NBU fremover – hvor går vi? 

NBUs framtid henger på de kollektive avtalene og bibliotekvederlaget, som skal gå til nyskaping og stipender. Slik sett er NBU ikke bare en forening der folk som skriver kan treffes og en forening som ivaretar medlemmenes interesser kollektivt og individuelt, foreningen er også en stipendmaskin. Dersom de kollektivene og det kulturpolitisk begrunnede bibliotekvederlaget forsvinner, så kan vel også NBUs videre liv bli usikkert. Jeg er ikke helt sikker på om alle medlemmer forstår helt hvor viktig disse ordningene er for forfatterne som samles i NBU. Hvor foreningen går ellers er ikke lett å si, men den har neppe livets rett uten den solidariske grunnmuren den bygger på.

Har du et ønske for NBU?

Ja. At den ved opptak av nye medlemmer klarer å forvalte et liberalt skjønn. Det er ikke alltid det praktiseres og at det restriktive benyttes. Det er synd, det tjener verken litteraturen eller NBU.