Statsbudsjettet byr ikke på de store overraskelsene når det gjelder bevilgninger til kunst og kultur, og det er lett å være enig i vurderingene til leder for Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik om at dette budsjettet betyr enda trangere kår for norske forfattere. (se gjerne www.forfatterforeningen.no).

Av: Taran L. Bjørnstad, leder i NBU

Taran Bjørnstad, styreleder

Taran Bjørnstad, leder

Det uttrykkes en målsetning om økt innovasjon og privat finansiering som skal gi kulturlivet flere ben å stå på. Utover støtte til innovasjon Norge og flere offentlig finansierte jobber i kulturlivet er det lite konkret om hva dette innebærer for NBUs medlemmer.

I de kommende ukene vil Kunstnernettverket samarbeide og diskutere budsjettet og løfte frem prioriterte saker i et felles tilsvar. Den 30. oktober og 2. november arrangeres det høringer i Familie- og kulturkomiteen i Stortinget, og der vil NBU være tilstede sammen med Kunstnernettverket. Det er kommet nye politikere i komiteen, og nye kontakter skal etableres i et forsøk på å påvirke sakene som er av størst betydning for kunstnerne.

Pr i dag er følgende forhold av avgjørende betydning for NBU:

Vi finner en bitteliten økning i arbeidsstipendene, men mindre enn økning enn den generelle lønnsveksten. Det betyr at forfatterne sakter akterut i forhold til lønn og prisstigning ellers i samfunnet.

Antall stipend står likt som tidligere: 500 statlige kunstnerstipend som skal fordeles mellom alle kunstnergruppene.

Vederlagsmidlene (som dekker driften av NBU og NBUs egne stipender) foreslås også økt litt, men mindre enn konsumprisindeksen og den generelle lønnsveksten.

Tallene tyder dessverre heller ikke på at denne regjeringen vil satse på bibliotekene. Venstre gikk til valg på et program for innføring av skolebiblioteklov for å garantere alle elever god og lik tilgang på litteratur. Vi må bare håpe at Venstre bruker vippeposisjonen sin og foreslår et øremerket beløp til et gedigent løft for skolebibliotekene.

Myndighetene er for å likestille formatene (trykt bok/E-bok), men velger likevel å beholde moms på e- bøker.

Det er mye som tyder på at fastprisordningen, som er så viktig for norsk litteratur, og en av bærebjelkene i det norske litterære systemet, utfordres.

 Illustrasjon: Anna Fiske

Vi er glade for at NORLA og Frankfurt 2019 anses som betydningsfull satsing og mottar betydelig støtte over dette budsjettet.

Det er svært uheldig at Utenriksdepartementets kulturbudsjett kuttes kraftig. Kunst og litteratur trenger ambassadører, og utenrikskontorene bør ha midler til å opprettholde ressurser og kompetanse for å fremme norsk kunst og kultur i området de dekker.

En rød klut for kunstnerorganisasjonene er en uklar antydning vedrørende stipendtildelinger og Statens kunstnerstipend om at Staten skal godkjenne innstillingene til stipendkomiteene. Statens kunstnerstipend har ansvar og dermed legitim interesse hvordan fordelingene foregår, og hvordan rutinene i oppnevningen er. Vi må bare håpe at tilliten mellom stat og organisasjoner, som dagens system er et uttrykk for, bevares. Det betyr ikke at organisasjonene ikke er tjent med oppdateringer av rutiner for rapportering og kontroll.

Norsk barne- og ungdomslitteraturs posisjon står også i fare dersom den vurderes av samme komité som vurderer skjønnlitteratur for voksne, og må kjempe om de samme midlene i en stor fellespott. Det blir dobbelt så mye litteratur å sette seg inn i for komiteen, og risikoen er stor for at barne- og ungdomslitteraturen nedprioriteres. Barnelitteraturen er dessuten tverestetisk – det er derfor avgjørende at utvalgene også har visuell kompetanse.

Dagens ordning med at NBU fordeler både NBU-stipender og Statens kunstnerstipender er pragmatisk; NBUs litterære råd leser alt som kommer ut av barne- og ungdomslitteratur fra seriøse forlag. Komiteen har inngående kjennskap til forfatterskapene og til barne- og ungdomslitteraturen som helhet. Det er derfor praktisk og økonomisk at NBU også fordeler Statens kunstnerstipend. På den måten unngår vi dobbelt jobb. Den ekspertisen som bygges opp i det litterære råd er unik, skal myndighetene bygge opp en egen sakkyndig komité vil det være svært ressurskrevende og kostbart. Det litterære råd i NBU er dessuten demokratisk valgt. Rådet er avhengig av medlemmenes tillit.

Norge er i dag i verdensklassen på barne- og ungdomslitteratur, og det er det mange grunner til. En vesentlig faktor er at vi har stipender som deles ut av et kompetent råd med spesifikk ekspertise på litteratur for barn og ungdom. NBU vil kjempe for å beholde ordningen.