Brageprisjuryen har offentliggjort dei nominerte til Brageprisen  2017.

Frå pressekonferansen. Foto: Taran L. Bjørnstad

 

Dei nominerte i klassen for barne- og ungdomsbøker er:

Sveiseblink av Helene Guåker, Gyldendal

Keeperen og havet av Maria Parr, Samlaget

ABC av Mari Kanstad Johnsen, Gyldendal

Gutt og jente later som, av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen (ill), Cappelen Damm.

Her er juryen si grunngjeving (Frå presseskrivet til Brageprisen 2017):

Juryens medlemmer:

Øystein Espe Bae (juryleder) Ragnhild Malfang
Heidi Grønningsæther Ahmed Akef Khateeb

Helene Guåker Sveiseblink, Gyldendal
Helene Guåkers oppvekstprosa har vevd seg stadig tettare inn i rånemiljøet på Hedmarken. Med ungdomsromanen Sveiseblink har ho no skapt eit fullenda teppe, utan lause trådar, som kan varme lesarar av fleire slag. Men dette er ikkje berre punktert rånerealisme med rus og sjalusi i bakruta: Sveiseblink appellerer òg til eit breitt spekter av lesarar med tema som venskap og kjærleik. Kristoffer blir forelska i den uredde lesehesten Jenny frå nabobygda. Utan å fortelje for mykje, viser Guåker fram korleis hans mindreverdskompleks og språklege tilkortkoming står i vegen. Ikkje kan han snakke med nokon om det; han glir lenger bort frå kompisgjengen, har eit problematisk forhold til faren, og relasjonen til bestefar er borte som følge av demens. Romanen får fram korleis Kristoffer, både i konkret og overført tyding, må bryte ut av den snevre råneruta for å kome Jenny i møte. Rørsla er kjent: Ein må ut på glattisen og spinne før ein finn fotfeste. Guåkers stramme og dialektnære Ringsaker-prosa får på ein truverdig og finstemt måte fram varme psykologiske nyansar. Språket er ein gasspedal som gir eit sugande botndrag til forteljinga, i det som er Guåkers beste roman til no.

Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen: Gutt og Jente later som, Cappelen Damm
Gutt og Jenter later som er ei av to bøker i ein ny serie av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen. Serien er inspirert av, men driv òg harselas med, pedagogisk innretta småbarnsbildebøker slik vi kjenner dei frå 70-talet. I denne boka er det fantasileiken som viser veg. Guten og jenta byter på å vere bjørn og slange, gut og jente, i ein leik tilsynelatande utan grenser. Likevel er det alvor i forteljinga når ho utforskar grensa mellom leik, leikekrangling og leik som set spor utanfor leiken. Gjennom eit enkelt mønster manøvrerer forteljinga i store kjensler. Tekst og illustrasjon viser heile tida barneperspektivet, og speiler det eksplosive og fantastiske i leiken. Setningane er korte og konkrete og gir plass til illustrasjonane. Det visuelle rommet endrar seg gjennom heile forteljinga, og med det klarer boka både å dramatisere og ufarleggjere kjenslelivet i leiken. Det er ikkje måte på kva som er mogleg om ein berre lèt som.

Mari Kanstad Johnsen: ABC, Gyldendal
Når det står ”ABC” på forsiden av en bok, er det fort gjort å gå i den fella at man vet hva den inneholder. Mari Kanstad Johnsen byr derimot på overraskelser, lek med sjangeren og forrykende illustrasjoner. Hennes versjon av ABC-boken er et overflødighetshorn av viltre påfunn. Selv om det pedagogiske absolutt er til stede, er det først og fremst lekenhet som preger både tekst og illustrasjon. Kontrasten mellom de hvite gangene og de fargesprakende rommene skaper en spennende dynamikk, og både liten og stor kan undres over hva som kan vente på neste side. Illustrasjonene i tusj og vannfarger er enkle, men innholdet de byr på har mange detaljer. Hvert oppslag er en skattejakt der til dels overraskende elementer er satt sammen på tradisjonelt ABC-vis, men med en forfriskende og nyskapende vri. Følgehistorien er enkel å følge og skaper assosiasjoner til både eventyr og fantasy med gjentakelser og oppdrag. Mari Kanstad Johnsens kritikerroste bøker har de siste årene vist en stor spennvidde og har holdt et gjennomgående høyt nivå. I denne boka kombineres hennes visuelle kunstneriske kvaliteter med gode verbaltekster og enorm fortellerglede.

Maria Parr: Keeperen og havet, Det norske Samlaget
I Keeperen og havet byr Maria Parr på mer av det vi gledet oss over i Vaffelhjarte, den første boka om Trille og Lena i Knert-Matilde. Samtidig klarer Parr å få det kjente universet til å fremstå nytt og friskt ved å skildre det gjennom øynene til to tolvåringer. Lena og Trille plasseres i brytningspunktet mellom barn og ungdom og dette gir rom for de motsetningsfylte, klisjefrie karakterene til å utvikle seg videre. I Keeperen og havet fremstår de to hovedkarakterene mer kompliserte og nyanserte enn før. Handlingsrommet er utvida, følelsene er større og begivenhetene mer alvorlige. Det troverdige tolvåringsperspektivet er drivkrafta både i handlinga og i språket, og viser hvor intenst livet kan oppleves i denne alderen. Det trygge de alltid har kjent er i forandring og de Trille og Lena blir satt inn i nye sammenhenger og utfordringer som forelskelse, sjalusi, refleksjoner rundt død – og ikke minst behovet for å bli sett som den man er. Fra den lille bygda ved havet skaper Maria Parr et litterært univers som er både tidløst, universelt og godt å vende tilbake til.